Measuring quality of care in nursing home - what matters?

Abstract

Residential care in nursing homes continues to be necessary for those individuals who are no longer able to live safely and comfortably at home. The demographic change with increasing number of persons over 65 years in the next 20 years also means that the percentage of those who will require care in a nursing home some time before the end of their lives will increase. Therefore, anticipating this pressure to expand nursing home availability, it is critical that these services are developed from a profound understanding of what creates the best value. Nursing homes in developed countries have evolved over the past half-century from being places of mainly custodial care to facilities responsible for the management of an ever increasing range of complex nursing and medical conditions. Nursing home residents are frail older adults with complex needs, dependent on advanced nursing care.  Determining what aspect of nursing homes should and can be measured is the current work of many national health care systems. However, uncovering what the nursing home residents perceive as the most important aspects of quality and how they experience living in a nursing home is necessary to develop effective person-centred care. 

The overall aim of the present thesis was to contribute to a deeper understanding of quality of care in nursing homes, integrating the professionals’, residents’ and family’s perspectives. The research design is a qualitative approach to explore the concept quality of care and its domains. The thesis comprises a review of internationally used nursing sensitive quality indicators for nursing homes. The indicators are evaluated for their validity as described in the literature. The thesis further describes the residents’ experiences with the interpersonal factors of nursing care quality, as well as the residents’ experiences of living in a nursing home. The thesis also explores the understanding and belief about nursing home quality held by family members of residents. The thesis is based on in-depth interviews of residents in four different nursing homes, and focus group interviews of family members of residents in two different nursing homes.

The findings are that quality of care in long-term care in nursing homes encompasses at least four domains: quality of the living conditions, quality of the nursing staff, quality of direct nursing care, and quality of the social environment. Moreover, care quality is influenced by a range of external factors such as the national policy, laws and regulations, management of the organization and the physical building. The local community provides a context in which the nursing home is more or less integrated into. The review of internationally used quality indicators indicate that some factors of care processes and health outcomes for nursing home residents could be measured and give valid and reliable evaluation of the nursing home care quality. In the explorative qualitative study, residents and family placed more emphasis on physical and psychological well-being, interpersonal relationships and the social environment if quality of care is to result. Objective indicators of essential areas of resident-experienced quality need to be developed. This should be done in collaboration with the residents and their next-of-kin, in addition to professional expertise. Methodological and practical implications of the results are discussed.

Sykehjem er en helsetjeneste som vil være nødvendig for eldre som ikke føler seg trygge eller kan få tilstrekkelig behandling, pleie og omsorg i eget hjem. Antall eldre over 65 år er økende i Norge, noe som innebærer et økt press på sykehjem i framtiden. Det er derfor av stor betydning at sykehjemstjenesten utvikles med tanke på å skape best mulig nytteverdi ut fra behov. Sykehjemmene har utviklet seg de siste 50 årene fra hovedsakelig et botilbud til helseinstitusjoner som gir avansert helsehjelp. Sykehjemsbeboere er skrøpelige eldre med komplekse problemstillinger, avhengig av avansert sykepleie. Kvalitetsindikatorer er kvantitative mål som reflekterer en profesjonell standard for pleie og omsorg, og slike mål benyttes i økende grad for å vurdere kvalitet i sykehjem. Imidlertid er det nødvendig å inkludere det som har størst betydning for sykehjemsbeboere i slike mål for å kunne gi god pasientsentrert sykepleie.

 

Hovedmålsettingen med studien var å bidra til en dypere forståelse av sykehjemskvalitet, ut fra helsepersonellets, beboernes og pårørendes ståsted. Avhandlingen omfatter en oversikt over kvalitetsindikatorer som er i bruk internasjonalt. Videre beskriver avhandlingen beboernes erfaringer med mellommenneskelige faktorer ved sykehjemskvalitet, samt hvordan de erfarer å bo i et sykehjem og opplever kvaliteten på “hjemmet” sitt. I avhandlingen blir også pårørendes forståelse av og meninger om sykehjemskvalitet utforsket. Avhandlingen er basert på dybdeintervju av beboere ved fire ulike sykehjem, og fokusgruppeintervjuer med pårørende ved to av sykehjemmene.

 

Funnene viser at kvalitet på pleie og omsorg i sykehjem omfatter minst fire hovedområder: Bokvalitet, personellkvalitet, helsetjenestekvalitet og sosial kvalitet. Videre er pleie- og omsorgskvaliteten påvirket av en rekke eksterne faktorer som nasjonale føringer, lovverk, ledelsesstruktur, bygningskonstruksjon og lokale forhold. Den internasjonale oversikten over kvalitetsindikatorer gir indikasjoner på at noen av dem kan brukes som pålitelige og gyldige evalueringer av kvaliteten på pleie og omsorg, samt helserelaterte resultater for beboerne. I den kvalitative intervjuundersøkelsen med beboere og pårørende, ble fysisk og psykisk velvære, mellommenneskelige forhold og det sosiale miljøet tillagt større betydning for kvaliteten. Objektive indikatorer for disse beboererfarte områdene for kvalitet må utvikles. For å sikre at disse er pasientsentrerte, bør utviklingen av kvalitetsindikatorer gjøres i tett samarbeid med sykehjemsbeboerne og pårørende, i tillegg til helsepersonell.