Challenges in primary prevention of allergy: The Prevention of Allergy among Children in Trondheim (PACT) study

Abstract

Utfordringer i primærforebygging av allergisk sykdom Barneallergistudien i Trondheim

Det har vært en betydelig økning i forekomsten av allergiske sykdommer som astma, høysnue og eksem blant barn de siste 30-40 år. Forekomsten av luftveisplager og atopi blant barn i Aberdeen har blitt undersøkt med spørreskjema gjennom 35 år. Fra 1964 til 1999 økte forekomsten av astma (noen gang) fra 4% til 24%, for eksem økte forekomsten av eksem (noen gang) fra 5% til 21% og for høysnue økte forekomsten fra 3,2% til 15% for skolebarn (Devenny et al. BMJ 2004;329:489-490).

Stortingsmelding nr. 118-1993-94 omhandlet denne økningen og forebygging av allergiske sykdommer ble et forskningsmessig satsningsområde. På bakgrunn av dette tok Trondheim kommune i samarbeid med SINTEF Unimed i 1997 initiativet til et prosjekt for primærforebygging av allergiske sykdommer, Barneallergistudien i Trondheim. Under forutsetning av at prosjektet var gjennomførbart og hadde nasjonal overføringsverdi ga Sosial- og Helsedirektoratet økonomisk støtte til prosjektet. NTNU ved Institutt for samfunnsmedisin fikk i oppdrag å gjennomføre evaluering av effektiviteten og effekten av intervensjonstiltakene.

Hovedhensikten med PACT-studien var å studere hvor effektivt (endret deltakerne atferd) det er å intervenere på tre antatte risikofaktorer for allergisk sykdom i en uselektert populasjon av gravide kvinner og små barn. Videre å se om endret risikoatferd fører til endret forekomst av astma og allergisk sykdom ved: Økt inntak av Omega-3-fettsyrer og fet fisk Redusert eksponering for tobakksrøyk under svangerskapet og barnets 2 første leveårRedusert fukt i inneklima under svangerskapet og barnets 2 første leveår. Mål

Det er mange utfordringer knyttet til gjennomføring og evaluering av et slikt prosjekt og målsettingen med denne avhandlingen var å studere om: Intervensjon mot risikofaktorer for allergisk sykdom hos små barn, innenfor rammen av ordinær primærhelsetjeneste, førte til endring i atferd og dermed eksponering.Intervensjon mot røyking under svangerskapet hadde effekt på røykeatferd. Spørsmålene brukt til å bestemme forekomsten av allergisk sykdom hos små barn var pålitelige.Inntak av tran og fet fisk under svangerskapet og i barnets første leveår forebygget foreldrerapportert eksem og legediagnostisert astma hos toåringer. Metode

For å gjennomføre evalueringen ble det opprettet en hovedstudie med en kontrollkohort av gravide og barn som fikk den vanlige oppfølging og datidens råd i primærhelsetjenesten og en intervensjonskohort (tiltaksgruppe) som fikk den nye systematiserte veiledningen. Inklusjon til intervensjonskohorten startet juni 2002 og alle gravide og småbarnsforeldre i Trondheim kommune skulle får den samme rettledningen enten de deltok i studien eller ikke. Kontrollkohorten ble etablert i perioden fra høsten 2000 til mai 2002.

Formålet med kontrollkohorten var å følge utvikling av prevalens av risikofaktorer og insidens av allergisk sykdom. Deltakerne besvarte spørreskjema under svangerskapet, 6 uker etter fødselen og når barnet var 1 og 2 år gammelt.

Resultat

Diettintervensjonen lyktes, inntaket av tran og fet fisk økte både under svangerskapet og i barnets 2 første leveår i intervensjonskohorten sammenliknet med kontrollkohorten, mens vi ikke fant noen forskjell mellom kohortene i matslag vi ikke intervenerte på. Vi observerte en betydelig redusert nedgang i røyking i intervensjonskohorten sammenliknet med kontrollkohorten. Tidstrenden for røykeslutt i studieperioden gikk i samme retning i begge kohorter, og nedgangen i røykeforekomst kunne derfor ikke tilskrives intervensjonen. Vi fant heller ingen effekt av røykeintervensjonen under svangerskapet på de kvinner som fortsatt røykte ved inklusjon i studien. Vi observerte imidlertid en betydelig høyere spontan røykeslutt ved svangerskapets start i Trondheim sammenliknet med Bergen og hele Norge når vi sammenliknet tall fra Medisinsk fødselsregister.

Spørsmålene vi brukte til å bestemme forekomsten av allergisk sykdom blant 2 åringer var pålitelige, og ingen av spørsmålene overestimerte forekomsten av allergisk sykdom.

Inntak av tran og fet fisk under svangerskapet viste ingen sammenheng med rapportert eksem eller legediagnostisert astma ved 2 års alder. Inntak av tran første leveår viste heller ikke sammenheng med allergisk sykdom ved 2 års alder. Inntak av fisk derimot, og spesielt inntak av feit fisk ved 1 års alder en gang i uken eller mer sammenliknet med de som spiste fisk mindre enn en gang i uken viste en sterk beskyttende effekt på rapportert eksem ved 2 års alder.

Konklusjon

Intervensjonstiltak for å endre atferd for å redusere risikofaktorer for allergisk sykdom i primærhelsetjenesten lar seg gjennomføre, men det er noen begrensinger. Risikofaktorer helsearbeiderne var vant til å arbeide med, som kost lot seg endre, mens et ukjent tema som fukt i boliger ikke lot seg endre. Røykeslutt ved svangerskapets start var svært vanlig, og de som ikke sluttet spontant lot seg ikke påvirke av våre intervensjonstiltak. For å få de som ikke slutter spontant å røyke ved svangerskapets start til å slutte å røyke, ser det ut til at det må utvikles nye røykesluttstrategier. Røykeintervensjonen i PACT studien kan på makroplan ha bidratt til at en høyere andel av gravide sluttet å røyke i Trondheim sammenliknet med Bergen, muligens ved at studien har forsterket de nasjonale røykesluttkampanjene. Spørreskjemaet vi utviklet for å måle forekomst av allergiske sykdommer var pålitelig. Fisk, men ikke tran gitt det første leveår beskytter mot eksem ved 2 års alder. Vår hypotese er at det kan være andre allergibeskyttende faktorer i fisk enn omega-3 fettsyrer, som enten virker alene eller sammen med fettsyrene med hensyn til å beskytte mot eksem, og våre funn rettferdiggjør søken etter slike faktorer.