Homeopathy in the prevention of upper respiration tract infections in children

Abstract

The aim of this thesis is to explore why parents bring their children to homeopaths and to investigate the effect of homeopathic treatment for prevention of upper respiratory tract infections (URTI) in children. The reason for doing studies on this is that there has been a nearly threefold increase in the proportion of children among patients visiting Norwegian homeopaths. This raised the question of why it is so. Furthermore, recurrent respiratory complaints are a main reason why child patients consult homeopaths. This raised the question of the effect of homeopathic treatment in this patient group, because there is very little research on this. The thesis builds on four different studies conducted between August 2002 and June 2004.

Parents of nine children that recently had been to a homeopath for the first time were interviewed to explore why parents take their children to homeopaths. All parents had been to a medical doctor before consulting the homeopath. It was the experiences with conventional medical treatment that led the parents to look for alternatives. The reasons were that 1) the parents did not want to give the medication prescribed by the doctor, 2) they wanted treatment while waiting for a problem to be assessed, 3) they did not want to continue to use the prescribed medication, 4) they stopped taking conventional medication due to side effects or 5) they were not offered any treatment by the medical doctor. The parents would consult a medical doctor if they felt insecure about the health conditions of the child and would visit a homeopath when they felt that the situation was clarified. There are parents who take their child to homeopaths despite not understanding or having belief in whether ultramolecular homeopathic medicines can have effects.

One hundred and sixty-one children who had been diagnosed with an URTI by a medical doctor were recruited to participate in a trial on the effect of treatment by homeopaths for prevention of URTI in children. The children were randomly allocated to two groups. One group received an appointment immediately with one of five homeopaths who treated the patients as they do in their everyday practice. The other group (control) got such treatment after three months. The occurrence of URTI judged by the parents were significantly lower among those treated immediately by homeopaths (median 8 days in three months) compared to the control group who used self-selected conventional health care (median 13 days) (p=0.006).

Homeopathic medicines are frequently used for self-treatment (over the counter-OTC). It is not known if the choice of the patient is the same, as a homeopath would have prescribed. A study was therefore conducted to explore if there can be developed indications for homeopathic medicines that facilitate that parents can chose the same medicine as a homeopath would prescribe for children with URTI. Firstly, data from a survey was used to find three medicines Calcarea carb, Pulsatilla and Sulphur that accounted for 60% of all prescription made by Norwegian homeopaths for children with URTI. Simplified constitutional indications for these medicines were developed and tested by comparing the choices of 70 parents with the prescription of eleven homeopaths. The parents were able to choose the same homeopathic medicine as homeopaths prescribed for 55% of the children.

Two hundred and fifty-nine children who had been diagnosed with an URTI by a medical doctor were recruited to participate in a trial on the effect of one of three self-selected ultramolecular homeopathic medicines for prevention of URTI in children. The indications developed were used. The children was randomly allocated to receive either ultramolecular homeopathic medicine (C-30) or placebo. There was no difference in the occurrence of URTI judged by the parents among getting ultramolecular homeopathic medicine compared to those getting placebo (median 9 days in three months for both groups) (p=0.531).

Hensikten med denne avhandlingen er å undersøke hvorfor foreldre tar sine barn med til homøopat og å undersøke effekten av homøopatisk behandling i forebygging av øvre luftveisinfeksjoner (ØLI) hos barn. Bakgrunnen for de undersøkelsene som er gjort, er at det nesten er en tredobling i andelen barn blant pasienter hos homøopat. Dette utløste spørsmål om hvorfor det er slik. Videre er gjentatte luftveisplager en hovedårsak til at barn oppsøker homøopat. Fordi det er lite forskning på dette temaet ble spørsmålet om effekten av homøopatisk behandling i denne pasientgruppen også utløst. Avhandlingen bygger på fire ulike undersøkelser som er gjennomført mellom august 2002 og juni 2004.

Foreldre til ni barn som nylig hadde vært hos homøopat for første gang ble intervjuet for å undersøke hvorfor foreldre tar sine barn med til homøopat. Alle foreldrene hadde vært hos lege før de kontaktet homøopaten, og det var erfaringer med legebehandlingen som fikk foreldrene til å søke alternativer. Årsakene var at foreldrene 1) ikke ønsket å gi den behandlingen lege foreskrev til barnet, 2) ønsket behandling mens barnet ventet på å bli ferdig utredet, 3) ønsket å avslutte bruken av de medisinene legen hadde foreskrevet for barnet, 4) opplevde at barnet fikk bivirkninger av behandlingen legen hadde gitt og 5) ikke ble tilbudt noen behandling hos legen. Foreldre oppsøker først lege når de er usikre eller bekymret for barnets helsetilstand. De oppsøker homøopat for behandling når dette er avklart. Det er foreldre som oppsøker homøopat med sine barn selv om de ikke forstår eller tror på effekten av homøopatiske medisiner (som kan være svært fortynnet).

Ett hundre og sekstini barn som hadde vært til lege på grunn av en øvre luftveisinfeksjon ble rekruttert til å være med på en undersøkelse av effekten av behandling hos homøopat i forebyggingen av ØLI hos barn. Barna ble tilfeldig fordelt i to grupper. Barna i den ene gruppen fikk time med en gang hos en av fem homøopater som foreskrev homøopatisk behandling på vanlig måte. Den andre gruppen fikk slik behandling etter 3 måneder. Forekomsten av ØLI Hensikten med denne avhandlingen er å undersøke hvorfor foreldre tar sine barn med til homøopat og å undersøke effekten av homøopatisk behandling i forebygging av øvre luftveisinfeksjoner (ØLI) hos barn. Bakgrunnen for de undersøkelsene som er gjort, er at det nesten er en tredobling i andelen barn blant pasienter hos homøopat. Dette utløste spørsmål om hvorfor det er slik. Videre er gjentatte luftveisplager en hovedårsak til at barn oppsøker homøopat. Fordi det er lite forskning på dette temaet ble spørsmålet om effekten av homøopatisk behandling i denne pasientgruppen også utløst. Avhandlingen bygger på fire ulike undersøkelser som er gjennomført mellom august 2002 og juni 2004. Foreldre til ni barn som nylig hadde vært hos homøopat for første gang ble intervjuet for å undersøke hvorfor foreldre tar sine barn med til homøopat. Alle foreldrene hadde vært hos lege før de kontaktet homøopaten, og det var erfaringer med legebehandlingen som fikk foreldrene til å søke alternativer. Årsakene var at foreldrene 1) ikke ønsket å gi den behandlingen lege foreskrev til barnet, 2) ønsket behandling mens barnet ventet på å bli ferdig utredet, 3) ønsket å avslutte bruken av de medisinene legen hadde foreskrevet for barnet, 4) opplevde at barnet fikk bivirkninger av behandlingen legen hadde gitt og 5) ikke ble tilbudt noen behandling hos legen. Foreldre oppsøker først lege når de er usikre eller bekymret for barnets helsetilstand. De oppsøker homøopat for behandling når dette er avklart. Det er foreldre som oppsøker homøopat med sine barn selv om de ikke forstår eller tror på effekten av homøopatiske medisiner (som kan være svært fortynnet).

Ett hundre og sekstini barn som hadde vært til lege på grunn av en øvre luftveisinfeksjon ble rekruttert til å være med på en undersøkelse av effekten av behandling hos homøopat i forebyggingen av ØLI hos barn. Barna ble tilfeldig fordelt i to grupper. Barna i den ene gruppen fikk time med en gang hos en av fem homøopater som foreskrev homøopatisk behandling på vanlig måte. Den andre gruppen fikk slik behandling etter 3 måneder. Forekomsten av ØLI var signifikant lavere hos de som fikk behandling hos homøopat med én gang (median 8 dager på tre måneder) sammenlignet med den andre gruppen som brukte standard behandling ved behov mens de ventet (median 13 dager) (p=0,006).

Homøopatisk medisin brukes internasjonalt i stor grad til selvbehandling. Man vet ikke om pasientens eget valg av homøopatisk

medisin er lik det en homøopat ville foreskrevet. Det ble derfor gjennomført en undersøkelse av om det kan utvikles beskrivelser for indikasjoner for homøopatiske medisiner som gjør at foreldre kan velge samme medisin som en homøopat foreskriver for barn med ØLI. Først ble det funnet fram til tre medisiner, Calcarea carb, Pulsatilla og Sulphur som homøopater i Norge foreskriver til 60% av barn med ØLI. Så ble det utviklet indikasjoner for disse tre medisinene som ble testet ut ved at valgene til 70 foreldre ble sammenlignet med foreskrivingen til 11 homøopater. Foreldrene valgte samme medisin som homøopaten for 55% av barna.

To hundre og femtien barn som hadde vært til lege på grunn av en øvre luftveisinfeksjon ble rekruttert til å være med på en undersøkelse av effekten av en av tre selvvalgte homøopatiske medisiner i forebyggingen av ØLI hos barn. Indikasjonene som ble utviklet ble brukt. Barna ble tilfeldig fordelt til enten å få homøopatisk medisin eller placebo. Det var ingen signifikant forskjell i forekomsten av ØLI mellom de som fikk homøopatisk medisin sammenlignet med de som fikk placebo (median 9 dager på tre måneder i begge grupper) (p=0,531).