Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJones, Michael
dc.contributor.advisorRichardson, Timothy
dc.contributor.authorAndresen, Silje Aurora
dc.date.accessioned2020-02-25T09:02:36Z
dc.date.available2020-02-25T09:02:36Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-326-4309-7
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2643551
dc.description.abstractSummary In January 2014 a fire broke out in Lærdalsøyri, the administrative center in Lærdal municipality and home to 1200 inhabitants. The fire could potentially have left the village center in ruins. As the ashes settled in Lærdal, debates on disaster management and the spatial organization of emergency services in Norway ignited. The fire occurred in a context of large-scale restructuring reforms of the public sector in Norway, driven by the neoliberal ideal that society should be, and can be, administered and managed more cost-efficiently. In neoliberal discourse and practice, disasters are treated as isolated events detached from the context in which they occur. Consequently, neoliberal reforms on disaster management are infused with a discourse that suggests that universal solutions exist. The contestation that occurred in the aftermath of the fire in Lærdal reminds us that the reality is far more complex, and that multiple discourses and practices of disaster management exist simultaneously. This thesis explores and details the contestation that materialized following the fire. By doing so, the thesis contributes to critical studies that seek to repoliticize disasters and disaster management. In this thesis I investigate how discourses and practices of disasters and disaster management in Norway are enacted at different scales. This investigation reveals a state-level neoliberal discourse and practice. However, in the wake of the fire in Lærdal, counter-movements mobilized a scalar discourse of the local to contest the state-level neoliberal discourse and practice. These counter-movements illustrate how scalar categories are mobilized to contest certain ways of being governed. This thesis also explores which concepts can help analyze and explain current discourses and practices of disasters and disaster management. The result of this exploration is the proposal of the theoretical framework disastermentality, a framework that also seeks to demystify how disasters may be appropriated to legitimize or contest government reforms. As mentioned, current government reforms on disaster management are infused with neoliberal ideals and depoliticizing strategies. However, this is not isolated to discourses and practices of disasters and disaster management. Neoliberal ideals and reforms also affect the practices of academics that partake in research on disasters. Thus, to conclude this thesis I reflect on practices of repoliticization within and beyond the university.nb_NO
dc.description.abstractSammendrag: 18. Januar 2014 brøt det ut brann på Lærdalsøyri, administrasjonssenteret i Lærdal kommune. Flammer og vind herjer med det lille tettstedet med 1200 innbyggere, strømmen går, og telefonsentralen tar fyr slik at Lærdal blir isolert fra omverdenen. Brannen truer med å utslette Lærdalsøyri. Det tok 18 timer før man kunne rapportere at brannen var under kontroll. 70 mennesker ble hjemløse den natten, men heldigvis gikk ingen liv tapt. Da asken falt til ro etter den katastrofale natten, tentes debattene om katastrofehåndtering og organiseringen av nødetater i Norge. I denne avhandlingen utforskes disse debattene med en politisk geografisk hatt, der relasjonen mellom det politiske og geografiske kjernebegrep som sted, rom og skala, står sentralt. Målet med avhandlingen er å forstå hvordan diskurser og praksiser om katastrofer og katastrofehåndtering, utspilles og blir legitimert i ulike geografiske skalaer. Geografi er høyst relevant for å forstå disse debattene – det empiriske materialet viser at debattens kjerne er den historisk betingede striden mellom det desentraliserte og lokale, og det sentraliserte og statlige. Samtidig må nåtidens kontekst tas i betraktning. Brannen skjedde i en tid med store omstillingsreformer av den offentlige sektoren i Norge, drevet av det nyliberale idealet om at samfunnet bør, og kan, bli administrert mer kostnadseffektivt. I kontrast til den nyliberale statlige diskursen som fremmet fantom desentralisering – der ansvar blir desentralisert, men ressurser blir sentralisert – mobiliserte motbevegelser en diskurs som vektla viktigheten av det lokale i håndteringer av katastrofer. Det teoretiske bidraget til denne avhandlingen er utviklingen av rammeverket disastermentality. Dette rammeverket har som mål å avmystifisere hvordan katastrofer blir mobilisert til å legitimere eller bestride statlige reformer. Som nevnt er nåværende statlige reformer om katastrofehåndtering og organisering av nødetatene, preget av en nyliberal diskurs. Denne diskursen fremmer også avpolitiserende strategier gjennom å fremstille katastrofer som objekter som skal administreres, og der reformer om katastrofehåndtering blir atskilt fra det politiske rom der uenigheter kan og blir fremmet. Dette fører til at gjennomførte og foreslåtte reformer har liten støtte i lokalsamfunn som faktisk opplever og håndterer katastrofer. Samtidig, dette gjelder ikke bare reformer om katastrofer. Nyliberale idealer og reformer påvirker også praksisen til akademikere som forsker på katastrofer. Avslutningsvis reflekterer jeg derfor over hvordan akademikere kan bidra til en repolitisering av praksiser innenfor og utenfor universitetet.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2019:356
dc.titleDisastermentality: Discourses and Practices of Disaster Management in Norwaynb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Human geography: 290nb_NO
dc.description.localcodedigital fulltext is not avialablenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel