Ny start - betydningen av opplæring under soning for arbeidslivsdeltakelse etter endt soning

Abstract

Opplæring under soning er et høyt prioritert område innenfor den norske kriminalomsorgen. Likevel finnes det begrenset med forskning på hva opplæringa har å si for den enkelte etter endt soning. Forskning gjennomført av Pham (2009) viser at de som er i arbeid etter endt soning av fengselsdom, har over 60% lavere sjanse for tilbakefall og ny kriminalitet enn de som ikke er i arbeid. På bakgrunn av dette er hensikten med oppgaven å se på hvilken betydning opplæring under soning kan ha for arbeidslivsdeltakelse etter soning. Målet med studien er å frembringe mer kunnskap i forhold til hva de innsatte selv har erfart og opplever når det gjelder selve opplæringa, veien inn i arbeid og det å stå i jobb. Hovedproblemstillingen er følgende: “Hvilken betydning har opplæring under soning hatt for arbeidslivsdeltakelse etter endt soning?”. Denne er operasjonalisert ved å dele inn i tre ulike forskningsspørsmål. Det empiriske materialet er produsert gjennom kvalitativ forskning. Det er blitt gjennomført semistrukturerte intervju med syv tidligere innsatte. Disse er i aldersgruppen fra 20 til 50 år, hvor alle har til felles at de har mottatt ulike former for opplæring under soning. Dette i form av yrkesrettede kurs, arbeidspraksis, fag på videregåendenivå og på høgskolenivå. Data ble analysert med inspirasjon fra Malteruds (2017) systematiske tekstkondensering. For å analysere funnene anvendes tidligere forskning på området. Forskningen omhandler blant annet tilbakefall, opplæring under soning, og gruppen innsatte. Oppgavens teoretiske rammeverk er: Arbeid og arbeidets betydning, arbeidsinkludering, selvoppfattelse, motivasjon og mestring. Studien viser at deltakerne er fornøyd med den opplæringa de mottok under soning og at flere opplever at de etter endt soning fikk en jobb som har direkte sammenheng med opplæringa. Faglige kvalifikasjoner er likevel kun én av flere viktige faktorer deltakerne trekker frem. Egenmotivasjon og opplevelse av mestring, samt lærere som hadde troa på dem fremkommer som viktige element. Et annet interessant funn er at alle deltakerne oppgir å ha fått jobb via sitt nettverk, og da gjerne nye nettverk ervervet i løpet av soningen.

Training during imprisonment is a high-priority area within the Norwegian correctional service. Still there is limited research concerning the implications of the training for each prisoner after release. Research carried out by Pham (2009) shows that those who have a job at the time of release stand a 60 % reduced chance of committing new crimes as compared to those who are unemployed. Against this background, the purpose of this thesis is to look at the impact of training during imprisonment when it comes to participation in the workforce afterwards. The aim of the study is to bring forward more knowledge as to what the inmates have experienced and how they perceive the training itself as well as the way back to work and how it feels to be working. The main issue is the following: “What impact has training during imprisonment had on workforce participation after release?”. This is operationalized by dividing into three different research questions. The empirical material is produced through qualitative research. Semi-structured interviews have been carried out with seven former inmates. These are in the age group 20 to 50 years and all received different kinds of training during imprisonment. This includes vocational courses, work practice, and topics at secondary school and university level. Data were analysed with inspiration from the systematic text condensation done by Malterud (2017). To analyse the findings, earlier research in the area has been utilized. This research deals with, inter alia, relapse, training during imprisonment, and prisoners as a group. The theoretic framework of the thesis is: work and the importance of work, work inclusion, self-esteem, motivation, and mastering. The study shows that the participants are pleased with the training they received during imprisonment. Several experienced that they got a job after release that was directly connected to the training. Still, professional qualifications were but one of several important factors that the participants highlight. Motivation and the experience of mastering, as well as the teachers’ belief in them, appear as important elements. Another interesting finding is that all participants convey that they have obtained work via their networks, specifically networks obtained during imprisonment.