Chest Pain and Palpitations in a Cardiac Setting;Psychological Factors, Outcome and Treatment

Abstract

Brystsmerter og hjertebank ved kardiologisk poliklinikk; psykologiske faktorer, forløp etter undersøkelsen og psykologisk behandling for plagene.

Brystsmerter og hjertebank som kan være symptom på alvorlig hjertesykdom, er vanlige plager i befolkningen. Forløpet etter hjerteundersøkelsen for de som ikke får påvist hjertesykdom, er ofte dårlig. Mange fortsetter å bekymre seg for symptomene og har begrensninger i sine liv og nedsatt livskvalitet. Det er en utfordring å fange opp pasientene som trenger behandling og å utvikle gode behandlingsopplegg

Formålet med studien var å beskrive hvor mange av pasientene henvist til kardiologisk poliklinikk som hadde hjertesykdom, hvor mange som hadde psykiatrisk lidelse, hvordan det gikk med pasientene uten hjertesykdom de kommende 6 månedene og til sist å gjøre en randomisert kontrollert behandlingsstudie av pasientene med vedvarende plager.

Alle pasientene mellom 18 og 65 år som ble henvist fra allmennlege pga brystsmerter eller hjertebank til kardiologisk poliklinikk ved Molde sykehus og som ikke tidligere hadde fått diagnostisert hjertesjukdom, fikk tilbud om å delta. Av de 160 pasientene som ble inkludert, var det kun 4 % som fikk påvist behandlingstrengende hjertesjukdom, mens ca 40 % av pasientene uten hjertesjukdom hadde en psykiatrisk lidelse. De vanligste var; panikklidelse (14%), somatiseringslidelse (14%), spesifikke fobier (20%) og depresjon (5%).

Seks måneder etter hjerteundersøkelsen hadde 43% av pasientene med normal hjerteundersøkelse betydelige plager relatert til brystsmerter og hjertebank, og 70% unngikk fysisk aktivitet en sjelden gang eller oftere fordi de var bekymret for hjertet. Pasientene hadde mer depressive symptomer og var mer redd for sine kroppslige symptomer seks måneder etter enn før hjerteundersøkelsen. Høy score på depresjonstest forut for hjerteundersøkelsen predikerte dårlig prognose. Omtrent 60% av pasientene, med betydelige plager relatert til brystsmerter og hjertebank seks måneder etter normal hjerteundersøkelse, ønsket psykologisk behandling for plagene. De som ønsket behandling var mer redd for kroppslige plager og var mer begrenset av plagene enn andre. De trudde også i større grad før hjerteundersøkelsen at deres plager skyldes hjertesjukdom.

Som en del av studien utviklet vi en behandling som besto av tre sesjoner med kognitiv terapi der eksponering for fysisk aktivitet var et av elementene. Behandlingen ble prøvd ut i en randomisert kontrollert studie (RCT) til 40 pasienter med oppfølgingstid på ett år etter avsluttet behandling. Behandlingen hadde positiv effekt på frykt for kroppslige symptomer, på depressive symptomer, unngåelse av fysisk aktivitet og flere områder av helserelatert livskvalitet. Endringen i frykt for kroppslige symptomer syntes å være en viktig faktor for hele behandlingseffekten.

Konklusjon: Få av pasientene med brystsmerter og hjertebank som henvises elektivt til kardiologisk poliklinikk har hjertesykdom, mange av pasientene uten hjertesykdom har vedvarende plager med funksjonsreduksjon i månedene etter hjerteundersøkelsen. Mange av disse har effekt av tre timer med kognitiv terapi der eksponering for fysisk belastning på ergometersykkel er inkludert.