A QUEST FOR CONTINUITY TO PEACE AND PROSPERITY: POST-WAR LAND AND PROPERTY CLAIMS AND DISPUTES IN NORTHERN UGANDA – The Case of the Acholi Group in Amuru Sub-County

Abstract

Land (areal) er en verdifull ressurs ved gjenoppbygging og gjenervervelse etter krig. Gjenoppretting av retten til land for de som returnerer er en livsviktig del av prosessen for å komme seg. Areal er en betydningsfull bidragsyter for å fornye levebrødet (utkomme). Forskningens hovedmål er å undersøke hvordan oppfatninger og holdninger fremstår etter den lange fordrivelsen av Acholibefolkningen til interneringsleire og hvordan dette har hatt betydning for deres hjemkomst og gjenervervelse. Den tar for seg virkningen som disse oppfatningene har hatt på land og eiendomskrav og slike disputter. For å undersøke dette presenteres tre forskningsspørsmål: 1. Hva er de kritiske konsekvensene ved Acholifolkets tvungne forflytting når det gjelder eierskap til aktiva, demografisk profil og tradisjonelle institusjoner med ansvar for administrering og håndtering av land. 2. Hvordan virket den langvarige tvungne fordrivelsen på oppfatninger og holdninger til land og livsmulighetene, og hvordan kan disse hjelpe til å forklare konfliktene knyttet til eiendom etter at de vendte tilbake? 3. Hvordan forholder disse oppfatningene og holdningene seg til de øvrige samfunnsendringer som virket ved Acholifolkenes bosetting på nytt i Amuru del-fylke. For å svare på disse forskningsspørsmålene trengtes litteratursøk og feltbaserte undersøkelser. Disse avgrenset seg ved å dekke et knippe av overlappende tema som knytter seg til hverandre: a) Krigs-relatert tvungen forflytning og livet i leirene; b) retur og bosetting på nytt, og Gjenoppbygging og tilpassning. Folkegruppen Acholi fra Amuru distriktet i Nord-Uganda er valgt som case på grunn av områdets størrelse, befolkningsveksten i senere tid og tilgjengeligheten. Områdets veldige utstrekning betød at det var i hjertet av krig og konflikt, med noen av de største leirene i Nord-Uganda. Det var stor befolkningsvekst særlig blant de unge, og det var nær byen Gulu. Disse faktorene gjorde at Acholigruppen møtte et mangfold av aktører og sammensatte prosesser av betydning for deres anstrengelser for å få igjen deres land og aktiva. Dette er av betydning for dette studiet. To grupper drøftinger og teorier er vurdert: 1) Gamle forståelser (concepts) av territorie, land og eiendom i forhold til nåværende trender og praksis, og 2) utviklingen av gjenreisningsdrøftinger etter verdenskrigen. Begge gruppene henter sin litteratur i all hovedsak fra vestlig historisk tenkning- og sosial sammenheng, men her brukt under ikke-vestlige forhold. Til datainnsamlingen, evaluering og analyse er brukt en ’grunnet eller jordet teori’. Kvalitative intervjuer og observasjon, fokusgruppediskusjoner, dokumenterte hendinger og arkiv, litteratur og tidsskrifter er hovedkilder. Denne informasjonene la grunn for en matrise til bruk for dataanalyse og presentasjon av saken. Pragmatisme …. Matrisen består av 14 av de mest betydelige feltbaserte tema hva angår indre og ytre sosioøkonomiske, juridiske og administrative endringer. Det å tolke oppfatninger av sannhet og virkelige stillinger medfører at man leser gjennom en linse der det symbolske og pragmatiske samvirker. Denne fremgangsmåten leder til en forståelse av samvirket mellom ulike aktører i krigsteateret, både når det gjelder oppfattet sannhet og virkelighet med betydelig virkning for krav på land og disputtene. Funnene som fremkommer av matrisen viser at oppfatninger og holdninger som er utviklet gjennom fordrivelsen påvirket prosessen inkluderer: - Trussel mot kvinners rett til land Forlenget isolering samtidig med endringer i land-policy, endrer kvinners rett til å eie land etter deres retur. Til tross for endringer som gjelder alle kvinner, er det retten til land for de mest sårbare grupper av kvinner som lider mest. Situasjon er blitt forverret ved at eldre klanledere og lokale ledere som hadde ansvar for å forsvare disse rettighetene, er døde. - Monetarisering av den lokale økonomien En betydningsfull forbindelse er etablert mellom isolasjonen og humanitære aktører, noe som har gitt store utslag for de lokale økonomiske aktiviteter. Disse har gitt utslag i den pengemessige verdien av land og får betydning for de som kommer tilbake og deres anstrengelser for å komme seg igjen. Økt pris på land virker inn på kravet på land og disputten relatert til dette. - Endringer i tradisjonelle verdier og praksis Et middels-sterkt forhold synes mellom isolasjon og svekkelsen av tradisjonsverdier og praksis knyttet til land. Bortfallet av de eldre klan-lederne og lokale ledere som har vært ansvarlige for administrering av land skaper et kunnskapsgap blant den yngre forviste befolkningen, både hva angår ferdigheter i jordbruk og å klarlegge eiendomsgrenser. Monetariseringen av den lokale økonomi svekker moralverdiene til tradisjonelle ledere med ansvar for tradisjonell administrering av land, noe som har ført til korrupsjon i prosessen med å fordele land. Denne korrupsjonen minsker deres legitimitet men påvirker også landrettighetene til sårbare og marginaliserte grupper. - Fremkomst av landmarkeder Det fremstår en forbindelse mellom isolering og fremvekst av moderne markeder for tradisjonelle landområder. Endringer i land-policy trekker til seg mange interessenter, også noen som vil kjøpe land. Dette virker inn på verdisetteing og marked, og noen av disse tar spekulative og korrupte former. - Deltagelse og konsultering Isolering i leire forhindrer den forviste befolkning fra aktiv deltagelse og konsultering ved formuleringen og gjennomføringen av systemer som er tatt i bruk mens de har vært forvist, noe som har ført til spenninger når de kommer tilbake. Gjennomføringen av visse systemer forårsaker krav på land som fører til etnisk og politisk splittelse og spenninger. Gjennom konklusjonen bekrefter denne forskningen igjen betydningen av regjering og internasjonale donorer i å gjøre det enklere å få tilbake land til de som vender tilbake. Til tross for at restituering av land gjør en vellykket retur mulig og vil integrere dem, men restituering alene er utilstrekkelig uten at man får et styrket sikkerheten til land for de som returnerer. Etter denne forskningen er formalisering av land en stor og kostbar affære. Imidlertid synes enkle former for formalisering nødvendige for enten å få tilbake tradisjonelle rettigheter ved en lovbundet form for overgang til et moderne ’freehold system’.

Land is one of the few valuable resources in post-conflict rural communities which support return, reconstruction and early recovery. As such, reinstating land claims to returnees makes a significant contribution to the renewal and sustenance of their livelihoods. This research focuses on Amuru sub-county, Northern Uganda as a case to examine how perceptions and attitudes emerging from the Acholi’s prolonged displacement in camps affected their return and recovery. It addresses the impacts these perceptions have had on land and property claims and associated disputes. The research adopts a grounded theoretical approach to data collection and a matrix as an analytical tool. Pragmatic symbolic interactionism is used in understanding and interpreting actors’ perceived truth and actions. The analysis accepts that displaced individuals’ perceptions emanating from forced dislocation and dispossession are real in relation to influencing land claims and associated disputes. Furthermore, this research uses existing theories and discourses that can offer a basis for studying forced displacement that is associated with land claims related to: 1) ancient concepts of territory, land and property relating to current trends and practice; and 2) development and reconstruction discourses. To conduct this research, qualitative interviews and observation, focus group discussion, documentary evidence and archives, textbooks and journal articles were utilised. The collected information formed a matrix for data analysis and case presentation. The research findings show that perceptions and attitudes developed during displacement affected the process of land claims and associated disputes. These issues include: threats to women’s rights to land, monetisation of the local economy, changes in traditional values and practices, emergence of land markets, and participation and consultation. While it is vital for government and international donors to facilitate the restitution of land and property to returnees, the restitution alone is insufficient without strengthening land tenure security. This research shows that the formalisation of land tenure is key to providing security of ownership and investment, though it remains controversial and costly to implement. The research argues that simple forms of rights formalisation are necessary in order to either retain customary rights through a legal approach or transfer rights to land into a modern freehold system.