Short and long-term outcome of emotional and behavioural problems in young adolescents with and without reading difficulties

Abstract

Denne avhandlingen, med 4 del-studier, undersøker skolerelaterte sammenhenger og risikofaktorer i utvikling av depressive symptomer hos ungdom i Midt-Norge. Den undersøker også mulige sammenhenger mellom lesevansker og psyko-sosiale problemer hos ungdom og unge voksne.

I den første studien blir sammenhengen mellom ulike psykososiale skolevariabler og depressive symptomer undersøkt hos 2464 ungdommer (12-15 år) i Midt Norge to ganger med et års mellomrom. Alle skolevariablene (høyt skolestress, lav klassetrivsel, liten lærerstøtte og dårlige karakterer) hadde sammenheng med depressive symptomer, og lærerstøtte viste sterkest sammenheng. Jentene rapporterte høyere depressive symptomer enn guttene på begge måletidspunkt. Depressive skårer på første måletidspunkt predikerte depressive symptomer et år senere for både gutter og jenter. For jentene predikerte i tillegg høyt skolestress, dårlige karakterer og liten lærerstøtte depressive symptom året etter.

Den andre studien undersøker ungdom med lesevansker (n=191) fra det samme utvalget. De rapporterte mer skolestress, dårligere skolekarakterer, lavere sosioøkonomisk status, dårligere tilknytning til foreldre, mindre følelse av aksept blant venner, dårligere generell fungering, og mer bruk av hjelp for psykiske problem enn annen ungdom.

Studie III viste at elever med lesevansker har større emosjonelle og adferdsmessige vansker enn jevnaldrende på begge måletidspunkt. Det å ha lesevansker viste seg å predikere sosiale problemer et år senere. Imidlertid fant vi at spesialundervisning modererte denne effekten slik at forskjellen mellom gruppene ble mindre hos de som mottok spesialundervisning enn hos de som ikke fikk slik undervisning.

Den siste studien undersøker to ulike utvalg unge voksne (23 år) med dysleksi i barndommen. Disse 34 unge voksne ble språktestet, intervjuet og svarte på et spørreskjema om utdanning og yrkesforhold. Testing viste at dysleksi vedvarte inn i voksen alder. De rapporterte om lavere utdanningsnivå så vel som lavere tilfredshet med helse og venner sammenlignet med jevnaldrende. Alle rapporterte større emosjonelle problemer enn normgruppen. Arbeidsledigheten i denne gruppen var betraktelig høyere enn for gjennomsnittet i Norge for tilsvarende aldersgruppe.

This thesis aims to examine school-related correlates and risk factors in the development of depressive symptoms among 2464 school adolescents in middle Norway. Correlates and possible risk factors for depressive symptoms and other aspects of emotional/behavioural problems among adolescents with self-reported reading difficulties (RD) in the same sample of school adolescents and among young adults who received a diagnosis of dyslexia/RD in childhood were studied. Possible confounding factors were assessed, and a gender perspective was taken.

All school variables (i.e. high levels of school stress, low class wellbeing and teacher support and school grades) were related to depressive symptom levels on the Mood and Feelings Questionnaire (MFQ) for all adolescents. Cross-sectionnally, low teacher support showed the strongest association with depressive symptoms. MFQ scores at T1 predicted depressive symptom levels one year later among both genders. Among girls, in addition, three of the school variables, including teacher support, predicted depressive symptom levels in the same period.

Adolescents with RD reported more school stress, lower school grades and parental SES, feeling less accepted by peers, lower functioning level and more use of help for mental health problems during the last 12 months. They also reported higher emotional and behavioural problem levels on all Youth Self Report (YSR) scales at both time-points. Although the level of problems in the RD group tended to decrease, among non-RD adolescents level of problems overall increased, especially externalizing scores. More adolescents with RD than those with non-RD, 41.8% vs. 4.2%, respectively, had started special education during the last 12 months. Having RD predicted levels of future social problems. Receiving special education moderated the effects of RD on later social problems. Former psychiatric patients with dyslexia assessed in childhood reported lower levels of educational attainment as well as lower satisfaction with health, friends and education in young adulthood as compared to a “school group” of dyslexic students and a normative sample. Both dyslexic groups showed more general distress than those in the normative group.

It is concluded that subjects with RD/dyslexia tend to face life-long problems displayed in many-faced aspects. Further studies on the full complex of reading as a life-long problem disclosing different problems at different stages are needed. Teacher support is crucial and the contents and the quality of support offered to RD/dyslexic children should be further examined and longitudinal studies are needed.