| dc.description.abstract | Kronisk uspesifikk smerte hos ungdom - Prevalens og assosierte faktorer Ung-HUNT og HUNT 3, 2006-2008
Bakgrunn: Kronisk uspesifikk smerte er hyppig forekommende blant barn og ungdom, og prevalensen ser ut til å være økende. Studier har vist at ungdom med kronisk smerte har redusert livskvalitet, samt at smerten har en tendens til å vedvare.
Mål: Det overordnete målet med denne studien var å kartlegge forekomst av selvrapportert kronisk uspesifikk smerte, det vil si smerte i minst en lokalisasjon uten kjent årsak minst en gang i uken i minst tre måneder, i en stor, uselektert ungdomspopulasjon, samt å se på ungdommenes egen vurdering av smertens påvirkning på dagliglivet. Videre ønsket vi å studere sammenhengen mellom ulike livsstilsfaktorer, psykisk helse, foreldresmerte og kronisk smerte hos ungdom.
Materiale: I avhandlingen ble det benyttet data fra den tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3), hovedsakelig data fra Ung-HUNT 3, som omfattet ungdom fra 13 år og oppover, samt data fra voksen HUNT i artikkel III. HUNT 3 ble gjennomført i årene 2006-2008. Informasjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble benyttet til å koble ungdom opp mot sine biologiske foreldre, i tillegg ble informasjon om foreldenes utdanning og inntekt, samt familieforhold, hentet fra SSB.
Resultater: Av de 7373 ungdommene i alderen 13-18 år som hadde besvart smertespørsmålene, oppga over halvparten av jentene og en tredjedel av guttene kronisk uspesifikk smerte fra minst en lokalisasjon. Flertallet oppga kronisk smerte fra flere lokalisasjoner samtidig. Kronisk muskel- og skjelettsmerte ble rapportert av en tredjedel, hodepine/migrene av 22% og kronisk magesmerte av 11%. To av tre med hodepine og fire av fem med magesmerte rapporterte smerte fra mer enn en lokalisasjon. Smerte i nakke/skulder var den hyppigst rapporterte muskel- og skjelettsmerten med en prevalens på 17%, bare 3% oppga denne smerten alene. Over 10% rapporterte nesten daglig smerte. Det var først og fremst hos jentene man så en økning av kronisk smerte med økende alder gjennom tenårene.
Cirka 80% av ungdommene med kronisk uspesifikk smerte rapporterte en eller flere problemer i dagliglivet på grunn av smertene. Over en tredjedel oppga søvnproblemer, nesten halvparten hadde problemer med å sitte i skoletimen og over 60% rapporterte problemer med aktiviteter i fritiden. Problemene i dagliglivet økte med økende antall smertelokalisasjoner og økende smertefrekvens.
Vi klarte ikke å finne en klar sammenheng mellom høy-intensiv fysisk aktivitet og kronisk smerte. Blant jentene var skjermaktiviteter, som bruk av TV/PC og nettaktivitet, assosiert med kronisk smerte. Blant både jenter og gutter var overvekt/fedme, røyking og alkohol assosiert med kronisk smerte. Jenter med symptomer på angst og depresjon hadde 4.5 ganger, og gutter 5.3 ganger, høyere odds for kronisk smerte i minst 3 lokalisasjoner sammenlignet med jenter og gutter uten angst og depresjon. Andelen som rapporterte kronisk smerte økte med økende antall rapporterte ugunstige livsstilsfaktorer.
Kronisk smerte hos mor og/eller far var assosiert med kronisk smerte hos ungdommen, og assosiasjonen ble sterkere når begge foreldrene oppga kronisk smerte. Blant ungdom som hovedsakelig bodde hos sin mor, var det en sterk sammenheng mellom smerte hos mor og smerte hos ungdommen, men ingen klar sammenheng med smerte hos far. Blant ungdom som først og fremst bodde sammen med sin far var det en tendens til sterkere sammenheng med fars smerte.
Konklusjon: Kronisk uspesifikk smerte er svært vanlig blant ungdom, spesielt blant jenter. Majoriteten rapporterer kronisk smerte fra flere lokalisasjoner, samt vanskeligheter i daglivet på grunn av smertene. Flere ugunstige livsstilsfaktorer og spesielt symptomer på angst og depresjon er assosiert med kronisk smerte hos ungdom. Kronisk smerte hos foreldre er også assosiert med smerte hos ungdommen, og det er en sterkere assosiasjon mellom kronisk smerte hos ungdom og den av foreldrene ungdommen hovedsakelig bor hos. Til tross for at dette er en tverrsnitts-studie hvor man ikke sikkert kan fastslå årsakssammenhenger, tror vi at både ugunstige livsstilsfaktorer og spesielt angst og depresjon, er potensielt modifiserbare faktorer når det gjelder forebygging av kronisk smerte. Disse faktorene bør inkluderes i utredningen og håndteringen av kronisk smerte hos ungdom, og sist men ikke minst; foreldrene må bevisstgjøres og involveres. | nb_NO |
