Exercise During Pregnancy

Abstract

Friske gravide anbefales å trene regelmessig under svangerskapet for å fortsette å oppnå de samme helsegevinstene som ved trening i ikke-gravid tilstand. Når det gjelder forebygging og behandling av svangerskapsrelaterte plager, har det ikke tidligere vært gjennomført store randomiserte kontrollerte studier for å studere mulig effekt av trening i svangerskapet. Dagens kunnskap er hovedsakelig basert på observasjonsstudier.

TRIP-studien er en to-armet, to-senter, randomisert kontrollert studie og ble gjennomført i perioden 2007-2010. Studien inkluderte 855 friske, gravide kvinner fra Trondheim og Stavanger. Kvinnene ble tilfeldig fordelt i en treningsgruppe og i en kontrollgruppe. Kvinnene i treningsgruppen ble tilbudt et 12-ukers standardisert treningsprogram med ukentlig gruppetrening, ledet av fysioterapeut, og to dager egentrening. Kvinnene i kontrollgruppen fulgte vanlig svangerskapsomsorg. Kvinnene ble testet i svangerskapsuke 18-22 og retestet i svangerskapsuke 32-36.

Målet med denne studien var: I) å undersøke om deltagelse i treningsprogrammet kunne redusere forekomsten av svangerskapsdiabetes og gi bedre insulinresistens, II) å undersøke om kvinner i treningsgruppen rapporterte mer rygg- og bekkensmerter enn kvinner i kontrollgruppen, III) å undersøke om kvinner i treningsgruppen som ble tilbudt et generelt treningsprogram inkludert bekkenbunnstrening, rapporterte mindre inkontinens enn kontrollgruppen og IV) å undersøke om energiforbruket, målt med en fysisk aktivitetsmonitor, SenseWearTM Pro2 Armband, er forskjellig fra energiforbruket målt med indirekte kalorimetri.

Totalt 55 % av kvinnene i treningsgruppen trente tre ganger per uke eller mer på moderat til høy intensitet på slutten av svangerskapet. Til sammenligning trente 10 % i kontrollgruppen tilsvarende (p<0.001). I) Det var ingen forskjell på gruppene i forekomst av svangerskapsdiabetes eller insulinresistens. II) Andelen kvinner med rygg- og bekkensmerter var lik i begge gruppene, men færre kvinner i treningsgruppen var sykmeldt på grunn av ryggog bekkensmerter. III) Forekomsten av urininkontinens var mindre i treningsgruppen, og treningsprogrammet viste seg å ha både forebyggende og behandlende effekt. Det var ingen forskjell på gruppene i andel kvinner som rapporterte analinkontinens. IV) SenseWearTM Pro2 Armband viste seg å være en god fysisk aktivitetsmonitor for å registrere totalt energiforbruk hos gravide. Resultater fra TRIP-studien understøtter de generelle anbefalingene om at gravide kvinner bør trene i svangerskapet. En grundig instruksjon i korrekt bekkenbunnstrening og et bekkenbunnstreningsprogram bør inngå i treningsgrupper for gravide kvinner