Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBergkåsa, Mortennb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:19:35Z
dc.date.available2014-12-19T14:19:35Z
dc.date.created2011-08-25nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier437096nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/263825
dc.description.abstractOpioids are the preferred drugs for treatment of severe pain in modern medicine. Inpatients with cancer, opioids are important to obtain adequate analgesia, and aretherefore frequently administered in palliative care. The World Health Organization(WHO) has developed guidelines to ensure good quality in pain treatment for patientswith severe pain. There are several adverse effects associated with opioid treatmentincluding constipation, nausea, vomiting, sedation, respiratory depression, confusion,cognitive dysfunction, myoclonus, and pruritus. Patients respond differently to treatment with opioids, and both analgesia and adverseeffects occur at different doses between individuals. Patients with inadequateanalgesia or intolerable adverse effects from one opioid may experience goodanalgesia without particular adverse effects from another. Some of these differencescan be explained by pharmacokinetic and pharmacodynamic differences, but severalstudies have shown that genetic variation may be a possible contributor to theseexperiences. Incomplete cross-tolerance between different opioids in one individual isa phenomenon that can be explained by genetic variations. Biological actions from opioids in mammals are exerted through activation of μ-opioid receptors in the central nervous system. The existence of several subtypes ofthe receptor have been suggested for more than 25 years, even though it is only onegene (OPRM1) which encodes μ-opioid receptors. Alternative splicing is amechanism that contributes to expression of different receptors, and different researchgroups have reported up to 18 different splice variants from the OPRM1 gene. Mostof the research in this field have been performed in cell lines, and based onidentification and characterization of receptors at the mRNA-level. In this medical student research thesis we have focused on the wild type receptorhMOR-1 and one splice variant called hMOR-1Y. We wanted to investigate ifalternative splicing is a mechanism of biological relevance, and if it is possible todetect specific splice variants in human brain by immunolabelling methods directedagainst the receptor. We have done extensive methodological investigation withantibodies against the wild type receptor and the splice variant. Experiments have been carried out on material from cell lines and human brain. We have not succeededin establishing a method for immunohistochemical labelling of the μ-opioid receptor.nb_NO
dc.description.abstractBruk av opioider er viktig i smertebehandling i moderne medisin. Det er nødvendigfor å oppnå tilfredsstillende smertelindring hos pasienter med ulike krefttilstander, oger hyppig brukt i palliativ behandling. Verdens Helseorganisasjon har utarbeidetretningslinjer for smertebehandling i palliativt øyemed, for å sikre god kvalitet ismertelindring for denne pasientgruppen. Det er flere bivirkninger forbundet medopioidbehandling, som obstipasjon, kvalme, oppkast, sedasjon, respirasjonshemming,forvirring, kognitiv svekkelse, myoklonier og kløe. Pasienter responderer ulikt på opioidbehandling, og både smertelindring ogbivirkninger inntreffer ved forskjellig dosering mellom individer. Pasienter medutilstrekkelig smertelindring eller sterke bivirkninger fra et opioid kan få godsmertelindring uten særlige bivirkninger fra et annet. Noe av denne forskjellen kanforklares ved farmakokinetiske og farmakodynamiske forskjeller, men flere studierhar vist at genetisk variasjon er en mulig bidragsyter til disse erfaringene.Ufullstendig kryss toleranse mellom ulike opioider i ett individ er et annet fenomensom kan forklares med utgangspunkt i genetiske variasjoner. Biologiske effekter fra opioider skjer hovedsaklig ved aktivering av μ opioidreseptorer i sentralnervesystemet. I mer enn 25 år har det vært foreslått eksistens avflere undertyper av reseptoren, selv om det er kun ett gen (OPRM1) som koder for μopioid reseptorer. Alternativ spleising er et fenomen som bidrar til uttrykk av ulikereseptorer fra samme gen, og flere forskningsgrupper har rapportert opp til 17 ulikespleisevarianter fra OPRM1 hos mennesket. Mesteparten av arbeidet i dette feltet harvært utført i cellelinjer, og er basert på identifikasjon og karakterisering av reseptorerpå mRNA nivå. I denne forskerlinjeoppgaven har vi fokusert på den opprinnelige μ opioid reseptorenhMOR-1 og en spleisevariant kalt hMOR-1Y. Målet vårt var å undersøke hvorvidtalternativ spleising er en mekanisme med biologisk betydning, og forsøke å påvisespesifikke spleisevarianter i humant hjernevev med bruk av immunohistokjemiskmetode. Vi har gjort et utførlig metodologisk arbeid med antistoffer rettet mot hMOR-1 og hMOR-1Y. Arbeidet har vært gjort på materiale fra cellelinjer og human hjerne. Det har ikke lykkes i dette arbeidet å etablere en metode for immunohistokjemiskpåvisning av μ opioid reseptoren.nb_NO
dc.languageengnb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommernb_NO
dc.titleμ-opioid receptor splice variants: where are they?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommernb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel