| dc.description.abstract | Hovedhensikten med denne avhandlingen har vært å oppnå en bedre forståelse av inflammatoriske reaksjoner involvert i sårheling, og betydningen av Toll-liknende reseptorer (TLR) i disse prosessene.
I det medfødte immunsystem har TLR en viktig rolle ved å gjenkjenne fremmede molekylære mønstre fra mikrober, og ved å gjenkjenne endrede cellulære komponenter når vev er blitt ødelagt. De kan detektere fare, og bidrar til inflammasjon (betennelse). Det er kjent av TLR3 stimuleres av frigjorte nukleinsyrer (dsRNA) fra skadede celler, og er dermed involvert i akutt skade av huden. I kroniske sår, derimot, vet vi lite om hvordan TLR er involvert. Kroniske sår er ikke uvanlig hos eldre, og behandling av disse er i ferd med å bli et økonomisk problem i industrialiserte land.
Vi analyserte sårvæske fra kroniske leggsår forårsaket av venøs insuffisiens, og karakteriserte cytokiner, TLR responser og det antibakterielle peptidet Lipocalin-2. Vi fant forhøyet TLR2- og TLR4-aktivitet, samt økte verdier av Lipocalin-2 og pro-inflammatoriske cytokiner, i ikkehelende sår sammenlignet med helende sår. Sårene som var inkludert i studien var ikke klinisk infiserte, og dermed støttet våre funn teorien om at vedvarende inflammasjon er en egenskap tilknyttet kroniske sår med dårlig evne til heling. Vi fant også at Lipocalin-2 potensielt egner seg som en biomarkør for helingsstatus av kroniske sår.
Videre analyserte vi cytokinprofiler i sårvæske fra akutte sår. Parallelt med dette undersøkte vi supernatanter fra celletyper som aktivt deltar ved sårheling. Cellene ble stimulerte med ulike TLR-ligander, og med molekylære mediatorer som ofte regnes å være tilstede i en inflammatorisk prosess. De cellene vi studerte var keratinocytter (hudceller), endotelceller (blodkar-celler), fibroblaster (bindevevsceller), monocytter og nøytrofile granulocytter (hvite blodlegemer). Vi karakteriserte 27 molekylære mediatorer (cytokiner og vekstfaktorer) i akutt sårvæske 24 timer etter hudskade, og klassifiserte hvilke celler som produserte hvilke mediatorer.
I siste del av avhandlingen rettet vi fokus mot en av celletypene beskrevet ovenfor, keratinocytten, og hvordan den oppfatter hudskade gjennom deteksjon av dsRNA. Denne cellen ble tidligere kun oppfattet som en mekanisk del av hudens struktur og fysiske barriere. De siste årene har man blitt mer og mer klar over at keratinocytten deltar aktivt i hudens inflammatoriske prosesser og beskyttelse mot mikrober. Den kan også oppfatte skade av andre celler ved at TLR3 tilknyttet dens celleorganeller blir stimulert. I vår studie fant vi at stimulering av TLR3 med den syntetiske dsRNA analogen, polyI:C, igangsatte en kraftig inflammatorisk respons i keratinocytter. Vi fant også ut av polyI:C var toksisk for disse cellene. Ved å stimulere keratinocytter med både polyI:C og en annen TLR-ligand, oligodeoksynukleotidet CpG, ble cellene beskyttet mot den toksiske effekten samt fikk redusert inflammatorisk respons. Den beskyttende effekten viste seg å skyldes at CpG og polyI:C konkurrerte om opptak til cellenes signalsystemer. Den immunmodulerende effekten av CpG er allerede kjent, og har vist potensiale ved behandling av en rekke sykdommer (ulike krefttyper, allergi, eksem). CpG har i dyrestudier også vist å ha positiv effekt i sårheling. Den cellebeskyttende effekten av CpG, derimot, er ny, og kan ha betydning som forebyggende behandling der høyenergetisk stråling medfører celleskade og frigjøring av dsRNA.
I denne avhandlingen er deler av det medfødte immunsystems delaktighet i sårheling avdekket. Fortsatt gjenstår mye før man fullt ut kan forstå de komplekse immunresponser som igangsettes når huden skades, og hvorfor enkelte sår ikke heler normalt. | nb_NO |
