| dc.description.abstract | I desember 2017 gjorde SINTEF en studie som handlet om hva slags syn generelt norske arbeidstakere har på digitalisering på arbeidsplassen. Studiet viste at 33% av alle arbeidstakere føler de ikke får noe gevinst av digitaliseringen og føler at digitaliseringen er en stressende faktor. Dette blir sett på som et arbeidsmiljøproblem (Torvatn, et al., 2017). Denne oppgaven tar for seg hvordan digitalisering påvirker de ansatte i bygg- og anleggsbransjen, og da nærmere hvordan implementeringen av bygnings-informasjonsmodellering (BIM) påvirker de ansatte i produksjonen. Problemstillingen til oppgaven er:
«Hvordan har implementeringen av BIM påvirket det psykososiale arbeidsmiljøet på et byggeprosjekt og et anleggsprosjekt?»
For å kunne svare på problemstillingen er følgene fire forskningsspørsmål forsøkt å besvare:
1. Hva var målet med å innføre BIM for prosjektene, og er disse målene nådd?
2. Hvordan tok lederne hensyn til de ansatte da de valgte å innføre BIM?
3. Hvordan påvirket implementeringen av BIM fagarbeiderne og funksjonærene på et individuelt nivå?
4. Hvordan påvirket implementeringen av BIM prosjektene som helhet?
For å kunne besvare de ulike spørsmålene er det blitt gjennomført litteraturstudie og fem observasjoner. Det er også utført 16 intervjuer av både funksjonærer og fagarbeidere i fra to caseprosjekter. Caseprosjektene er et byggeprosjekt fra Veidekke Entreprenør Trondheim, og et anleggsprosjekt fra Hæhre Entreprenør.
Gjennom observasjonene og intervjuene som er gjort er det kommet frem til følgende konklusjon på problemstillingen og forskningsspørsmålene. 1) Målet med å innføre BIM på prosjektene er å unngå papirtegninger, bedre visualiseringen av konstruksjonen, få nøyaktig og mer oversiktlig informasjon, bedre dokumentasjon og kvalitetssikring, ha mulighet for å kjøre kollisjonskontroller og ikke minst henge med i utviklingen. De operasjonelle målene er i hovedsak nådd, mens de strategiske tar det lengere tid før man finner ut om er nådd eller ikke. 2) Noen ledere har ikke tatt så mye hensyn til de ansatte når de la innføringsstrategien, mens andre har bevisst tatt hensyn til dem. Dette gjennom god opplæring, støtte, respekt ovenfor de ansatte og anerkjenne at BIM kanskje ikke er like enkelt for alle. 3) Implementeringen av BIM påvirket de ansatte ulikt ut i fra alder, motivasjon og roller på prosjektet. Noen syntes BIM var vanskelig og følte på frustrasjon, usikkerhet og oppgitthet, mens andre synes at BIM var spennende, interessant og gøy. 4) I det store og hele har BIM blitt et positivt verktøy for prosjektene, etter noen utfordrende innføringsmåneder. De ansatte har fått større forståelse for andre fag, noe som har ført til bedre diskusjoner og ikke minst har BIM ført til bedre samhandling.
Det har altså vist seg fra observasjonene og intervjuene som er gjort at det også i bygg- og anleggsbransjen kan være utfordringer knyttet til digitale verktøyer. Det er derfor viktig at alle har fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet i tiden fremover når digitale verktøy skal innføres, for at flest mulig skal trives på jobb og yte sitt beste. Dette bør gjøres igjennom opplæring, medvirkning og ikke minst gi de ansatte informasjon om endringene som oppstår og formålet med innføringen. | |
