| dc.description.abstract | Den norske stat gjennomfører betydelige investeringsprosjekter hvert eneste år. I 2019 bevilger Stortinget svimlende 36,88 milliarder norske kroner til vegformål i Norge. Bevilgningen er blant annet et resultat av norske skattepenger, og det er derfor viktig at pengene forvaltes på en samfunnsøkonomisk måte. Følgelig vil eventuelle kostnadssprekker også falle på skattebetalerne, og det kan gi lite bærekraftige konsekvenser. I kjølvannet av dette ligger det flere interessante problemstillinger en kan utforske nærmere, og i denne oppgaven ble det valgt å gå videre på spørsmålet om hvordan disse prosjektene ledes og utføres. En prosjektleder beskrives som en person med ansvar for blant annet fremdrifts- og kostnadsestimering, håndtering av usikkerheter og planlegging. I praksis er arbeidsoppgavene antakeligvis enda mer kompleks. Denne masteroppgaven ønsker å kartlegge den praktiske prosjektledelsen i Statens vegvesen, og baserer seg følgelig på disse forskningsspørsmålene:
1. Hvordan utføres praktisk prosjektledelse i Statens vegvesen?
o Hvordan prioriteres prosjektleders tid mellom ulike oppgaver?
o Hvilke utfordringer erfarer prosjektleder å stå i, og hvilken kompetanse krever disse?
2. Hvilke vurderinger legges til grunn for beslutninger som tas?
o I hvilken grad vurderes beslutningstakingen opp mot prosjektets mål og målprioritering?
o Hvordan rapporteres og kommuniseres vurderingene og beslutningene?
Denne kvalitative studien har gjennom observasjon og to intervjuer avdekket et skille mellom den praktiske prosjektledelsen i Statens vegvesen og det som beskrives i deres håndbok for styring av vegprosjekter. Det kan se ut til at prosjektlederne baserer prosjektene sine på egne erfaringer fremfor håndboka til etaten. Når det kommer til de mest tidkrevende aktivitetene i hverdagen deres nevnes kostnadsoppfølging, møtevirksomhet, korrespondanse via telefon og mail og administrativt arbeid. I gjennomføringen av disse aktivitetene opplever prosjektlederne naturligvis å stå i noen utfordringer. Ut fra denne masteroppgaven ser det ut til at de største utfordringene går på rigide interne systemer i etaten og tungvinte reguleringsprosesser. I tillegg til dette oppleves det som utfordrende å tenke langsiktig når man mottar årlig bevilgninger fra Stortinget til vegprosjektene. Ethvert prosjekt har også noen generiske utfordringer som usikre grunnforhold, grunnerverv og deponering av overskuddsmasser. For å møte oppgavene og utfordringene har prosjektlederne også ansvar for å bygge team som skal fungere sammen. Her kan det se ut til at prosjektlederne har litt ulike tilnærminger til ledelse. Nyere ledelsesteori gjør oss her spesielt oppmerksom på å opptre som autentiske ledere for å involvere og motivere hele prosjektteamet.
I løpet av prosjektene tar prosjektlederne beslutninger med en prislapp opp mot flere hundre millioner kroner. Hvordan kommer prosjektlederen frem til en løsning når vedkommende skal fatte beslutninger om beløp folk flest ikke er i nærheten av å ha et forhold til? Selv vurderer prosjektlederne Statens vegvesens ressursavdeling som helt avgjørende for informasjonsinnhentingen. Selve beslutningen fatter prosjektlederne på litt ulik måte. Der en av prosjektlederne opplever å være forholdsvis kjapp i beslutningsprosessen, ønsker den andre å involvere teamet sitt og bruke mer tid. Prosjektenes mål og målprioriteringer er alltid i mente når en beslutning tas. Her avdekker tidligere forskning mangel på fokus i prosjektets tidligfase, som igjen er med på å redusere prosjektets samfunnsmål. Kanskje kan det være en løsning å gi prosjekteier en mer aktiv rolle i prosjektgjennomføringen for å ivareta den strategiske ytelsen bedre? Studiens funn peker mot at det kan det være et alternativ å ha mer fokus på kvalitet i prosjektenes målprioriteringer. Høyere kvalitet fører til mindre drift- og vedlikeholdskostnader, som igjen kan være med på å øke prosjektets samfunnsøkonomiske resultat. | |