Role of autoimmunity and over stimulationfor ß-cell deficiency: Epidemiological and therapeutic perspectives

Abstract

Betydningen av diabetesantistoff og β-cellehvile for insulinproduksjonen.

Diabetes omfatter flere sykdomsgrupper. Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom, dvs. antistoff bryter ned de insulinproduserende cellene (β-cellene). Nedbrytningen skjer ofte raskt, og pasientene trenger insulinbehandling. Type 2 diabetes er en kombinasjon av (ikkeautoimmun) svekket insulinproduksjon, og av insulinresistens, dvs. nedsatt insulinvirkning i målorganer som fett, muskel og lever. Insulinproduksjonen avtar oftest langsommere, og mange behandles med diett eller tabletter. LADA (latent autoimmune diabetes in adults) er også er en autoimmundiabetes, men nedbrytningen av ß-cellene skjer ikke så raskt, og på mange måter er pasientene mer lik type 2 diabetespasienter. Mange mener derfor at denne gruppen er en ”mellomgruppe” mellom type 1 og type 2 diabetes. For å kunne gi LADA-pasientene best mulig behandling, er det meget viktig først å kartlegge mekanismene som forårsaker sykdommen. Flere studier pågår for å karakterisere LADA nærmere.

Felles alle diabetestyper er sykdommens progressive natur; insulinproduksjonen svekkes gradvis. Mange studier har vist viktigheten av å bevare insulinproduksjon så lenge som mulig. Dette er av stor betydning både for blodsukkerregulering, for å unngå episoder med lavt blodsukker, og for å unngå de kjente diabeteskomplikasjonene som nerve-, nyre- og øyeskader. En faktor som fører til rask svekkelse av insulinproduksjon er at ß-cellene er ”overstimulert”, dvs. de arbeider for hardt i et forsøk på å etterkomme den stadige insulinmangelen. En måte å bremse dette er å la ß-cellene ”hvile” for en periode. Dette kan oppnås ved behandling med diazoxide, et medikament som hemmer insulinsekresjon. Både eksperimentelle og kliniske studier har vist at diazoxidebehandling 3 ganger daglig forsinker svekkelsen av insulinproduksjon. Dessverre har plagsomme, omenn ufarlige bivirkninger såsom uønsket hårvekst i ansiktet og ødemdannelse (væskeopphopning) gjort denne behandlingen vanskelig. Vi har derfor testet ut diazoxidebehandling i redusert dosering, kun gitt til natten. Vi ville finne ut om dette 1) ga færre bivirkninger og 2) ga bedre insulinproduksjon på dagtid. Disse studiene var dobbelblindet og placebokontrollert, dvs. halve gruppen fikk ”juksemedisin”, og verken pasient eller behandler visste hvem som fikk hva.

Artikkel I: 12 ukers intermitterende diazoxidbehandling til type 2 diabetikere. 26 pasienter deltok. Denne behandlingen ga ikke bivirkninger, men man fant ikke bedret insulinproduksjon hos de som fikk diazoxide.

Artikkel III: 6 måneders intermitterende diazoxidebehandling til nydiagnostiserte type 1 diabetikere. 35 pasienter deltok, og man fulgte pasientene 6 måneder etter avsluttet behandling, dvs. til sammen 12 måneder. Heller ikke her ga behandlingen bivirkninger. Blodsukkeret bedret seg betydelig i gruppen som fikk diazoxide, både under og etter behandlingen, men man greide ikke å påvise at insulinproduksjonen bedret seg.

Artikkel II: Vi brukte data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2) for å karakterisere hva som kjennetegner de LADA-pasienter som trenger insulinbehandling (dvs. de som er mer like type 1 diabetikerne) kontra de som ikke trenger insulin. De pasientene som trengte insulinbehandling hadde både dårligere egenproduksjon av insulin og høyere nivå av antistoffer i blodet, sammenlignet med de som ikke trengte insulinbehandling. Vi sammenlignet også LADA-pasientene uten insulinbehandling med type 2-diabetikere uten insulinbehandling, og fant at disse gruppene var like i henhold til både insulinproduksjon og insulinresistens. Våre data støtter derfor hypotesen om at LADA-pasientene er en heterogen sykdomsgruppe med innflytelse både fra type 1 og type 2 diabetes.