| dc.description.abstract | Mange eldre pasienter opplever fallhendelser i sykehus hvert år. Ett fall kan føre til skader, funksjonstap, eller i verste fall død. Skrøpelige eldre utgjør ofte en multisyk gruppe av befolkningen med høyt forbruk av helsetjenester, og medikamenter står sentralt i behandlingen av sykdommer hos eldre. Det foreskrives et høyt antall medikamenter til eldre, og vi vet at mange av disse medikamentene kan gi økt risiko for fall. Denne oppgaven er en deskriptiv retrospektiv, kvalitetssikringsstudie med utgangspunkt i innsamlede data fra pasientjournaler både fra sykehus og kommunehelsetjeneste i forbindelse med ”Fallprosjekt Midt-Norge”. Prosjektet ble initiert av Helsetilsynet i fylkeneSør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, med den hensikt å kartlegge årsaker, forekomst, konsekvenser og tiltak ved fall i forbindelse med innleggelse i spesialisthelsetjenesten i regionen. Vi tok utgangspunkt i 275 fallhendelser oppstått i sykehus i Helseregion Midt-Norge i 2009, og analyserte medikamentbruken hos de 223 pasientene som falt. Målet var å avdekke i hvilket omfang pasientene brukte medikamenter som gir økt fallrisiko dagen for fallhendelsen og ved utreise fra sykehus. Vi ønsket også å beskrive hvilke endringer man kan se i medikamentprofil mellom disse to tidspunktene, samt å se på hvordan medikamentbruk var relatert til ett års overlevelse etter fallhendelsen.Vi fant at pasienter over 75 år med fallhendelser i sykehus brukte mange ulike medikamenter som kan øke fallrisikoen både dagen for fallhendelsen og ved utreise fra sykehus. Det var liten endring i faste medikamenter mellom de to tidspunktene, selv for medikamenter assosiert med økt fallrisiko. Bruken av tilleggsmedikamenter viste en tydelig reduksjon fra falldag til utreise, mange av disse medikamentene er kjente fallinduserende preparater. Hos pasienter som døde innen 12 måneder fra en fallhendelse i sykehus, fant vi et høyere antall medikamenter fra medikamentgruppe ATC-C enn hos de som overlevde. | nb_NO |
