En undersøkelse av rehabilitering av ekisterende bygg i et bærekraftig perspektiv

Abstract

There is broad agreement among climate scientists that the climate change globally is due to human impact, and that the main reason is activities that have led to emissions of the greenhouse gas CO2. It is urgent to bring down greenhouse gas emissions, and they must decrease by about 45 percent by 2030 to avoid significant consequences to the ecosystem. The construction of new buildings and the operation of existing buildings is associated with high use of resources and considerable amounts of greenhouse gas emissions. The building stock in Norway amounts to approximately 4.2 million, and 80 percent of the buildings used in 2050 are already built. The purpose of this report is to investigate how the refurbishment of existing buildings can contribute to sustainable development, by looking at what sustainable refurbishment is, and examining whether the current situation facilitates the refurbishment of existing buildings. To answer this, we have looked at the principle of sustainable development, key barriers and challenges of refurbishment, how the regulatory framework facilitates refurbishment, and what long-term effects a refurbished building must provide for sustainability. The report is limited to building work according to the Planning and Building Act, which means we have not looked at protected, conservation and conservation-worthy buildings. The construction process in refurbishment projects and certification schemes, such as BREEAM, has not been the subject of further investigation either. Several factors have been identified that have an impact on the sustainable refurbishment of existing buildings. The findings indicate that the biggest barrier is economy. There is a lot of uncertainty attached to refurbishment projects, and investments must be profitable. It is therefore important that building owners have an economic incentive to refurbish. In addition, tenants are willing to pay for upgrades. The regulations for measures on existing buildings are not sufficiently adapted. There is variation in understanding of words and expressions, which leads to different practices and the findings indicate that there is a need for clarification. Requirements in TEK17 are too strict for measures on existing buildings, and the report believes it is an investment to prepare a separate refurbishment regulation. If a refurbished building is to provide long-term sustainability, it is required that the building owner chooses the right economic, social and environmental priorities when the building is repaired, so that the synergy between these becomes long-term value creation. Overall, the report concludes that the refurbishment of existing buildings can be a contribution to sustainable development through the fact that the impact on the environment is lower, the buildings contribute to social stimuli and long-term financial value is created for the building owner.

Det er bred enighet blant klimaforskere i verden om at klimaendringene globalt skyldes menneskelig påvirkning, og at hovedårsaken er aktiviteter som har medført utslipp av klimagassen CO2. Det haster å få ned klimagassutslippene, og de må ned med om lag 45 prosent innen 2030 for å unngå betydelige konsekvenser for økosystemet. Oppføring av ny bebyggelse og drift av eksisterende bygg er forbundet med høyt ressursbruk og betydelig mengder utslipp av klimagasser. Bygningsmassen i Norge utgjør ca. 4,2 millioner, og 80 prosent av bygningene som brukes i 2050 er allerede bygget. Hensikten med denne rapporten er i så måte å undersøke hvordan rehabilitering av eksisterende bygningsmasse kan være et bidrag mot en bærekraftig utvikling. Dette er gjort ved å se på hva bærekraftig rehabilitering er, og undersøke om dagens situasjon tilrettelegger for rehabilitering av eksisterende bygg. For å finne svar på dette har det blitt sett på prinsippet om bærekraftig utvikling, sentrale barrierer og utfordringer ved rehabilitering, hvordan regelverket tilrettelegger for rehabilitering, og hvilke langsiktige virkninger et rehabilitert bygg må gi for å være bærekraftig. Rapporten er avgrenset til å gjelde bygningsarbeider etter plan- og bygningsloven. Dette medfører at det ikke er sett på fredede, vernede og bevaringsverdige bygninger. Byggeprosessen i rehabiliteringsprosjekter og sertifiseringsordninger som for eksempel BREEAM har heller ikke vært gjenstand for nærmere undersøkelse. Det har blitt avdekket flere faktorer som har innvirkning på bærekraftig rehabilitering av eksisterende bygg. Funnene indikerer at den største barrieren er økonomi. Det er knyttet mye usikkerhet til rehabiliteringsprosjekter, og investeringer må være lønnsomme. Det er derfor viktig at bygningseiere har et økonomisk insentiv for å rehabilitere. I tillegg til at leietakere er villige til å betale for oppgraderinger. Regelverket ved tiltak på eksisterende bygg er ikke tilstrekkelig tilpasset. Det foreligger variasjon i forståelse av ord og uttrykk, som fører til ulik praksis og funnene indikerer at det er behov for en tydeliggjøring. Krav i TEK17 er for strenge ved tiltak på eksisterende bygg, og rapporten mener det er belegg for å utarbeide en egen rehabiliteringsforskrift. Skal et rehabilitert bygg gi langsiktig bærekraft kreves det at bygningseier velger riktige økonomiske, sosiale og miljømessige prioriteringer når bygget utbedres, slik at synergien mellom disse blir langsiktig verdiskapning. Samlet kommer rapporten frem til at rehabilitering av eksisterende bygg kan være et bidrag mot bærekraftig utvikling gjennom at påvirkningen på miljøet blir lavere, bygningene bidrar til sosiale stimuli og det skapes langsiktig økonomisk verdi for bygningseier.