Vakuumbehandling som ny postoperativ behandling etter pinch-graft hudtransplantasjon

Abstract

Bakgrunn: Hele 1-2% av befolkningen vil i løpet av livet bli rammet av sår som ikke heler normalt. Slike kroniske sår kan medføre dårligere livskvalitet, sykemeldinger og ulik grad av uførhet for pasienten. Utgifter til behandling utgjør mer enn 1% av helsebudsjettet i vestlige land. Standardbehandlingen av den vanligste typen kroniske sår, venøse leggsår, er konservativ sårbehandling med fuktighetsregulerende bandasjer og kompresjonsbehandling. I noen tilfeller kommer man ikke i mål med dette og må ta i bruk mer avanserte behandlingsalternativer. Hudtransplantasjon, larvebehandling og vakuumbehandling er eksempler på dette. Formålet med denne studien var å sammenligne immobilisering alene versus vakuumbehandling med mobilisering som postoperativ prosedyre etter pinch-graft hudtransplantasjon, og la dette være grunnlag for innføring av en ny, oppdatert pinchgraftprosedyre ved hudavdelingen på St. Olavs Hospital. Studier har vist god effekt av å bruke vakuumbehandling over punch-graft og mesh-graft, men dette er den første studien som beskriver vakuumbehandling i kombinasjon med mobilisering av pasienten postoperativt etter pinch-graft.

Metode: Effekten av vakuumbehandling som postoperativ behandling etter pinch-graft hudtransplantasjon har blitt studert i en case-studie hvor pasienter med kroniske venøse leggsår har blitt inkludert. Pasientene ble behandlet med enten relativ immobilisering i henhold til gammel prosedyre ved St. Olavs Hospital eller vakuumbehandling og mobilisering i henhold til ny prosedyre. Endelig endepunkt for studien var heling av sårene ved kontroll etter en måned.

Resultat: Fire pasienter ble behandlet med pinch-graft hudtransplantasjon. To pasienter ble behandlet med gammel prosedyre (gruppe 1) og to pasienter med ny prosedyre (gruppe 2). På fjerde postoperative dag var det godt feste av graft i begge pasientgruppene. I gruppe 1 ble det påvist sårinfeksjon i det postoperative forløpet til en av pasientene (oppvekst av Pseudomonas aeruginosa), mens i gruppe 2 hadde ingen av pasientene tegn til sårinfeksjon. Sårene i begge gruppene var reduserte i størrelse ved kontroll en måned etter pinch-graft, og ett av sårene i gruppe 2 var fullstendig epitelialisert. Sårene i gruppe 1 var gjennomsnittlig større enn sårene i gruppe 2.

Konklusjon: Postoperativ oppfølging med vakuumbehandling kombinert med mobilisering versus immobilisering alene ser ikke ut til å gi forskjeller i helingstid etter pinch-graft hudtransplantasjon. Imidlertid er det andre fordeler ved å ta i bruk vakuumbehandling fremfor immobilisering, og denne behandlingsformen er derfor inkludert i en ny pinch-graft prosedyre ved hudavdelingen, St.Olavs Hospital. Ettersom det er inkludert så få pasienter i vår studie, er det behov for større studier på dette området.

Under gjennomgang av litteratur og diskusjon av den aktuelle studien ønsket vi også å gi en sammenfatning av kroniske sår med gjeldende patogenese og eksisterende sårbehandling. Resultatet har blitt et to-delt kompendium med bakgrunnsinformasjon om kroniske sår i første del samt gjennomgang av den aktuelle case-studie med diskusjon omkring innføring av en ny protokoll for pinch-graft hudtransplantasjon i andre del.