Taktplanlegging i byggeprosjekt – En casestudie med utgangspunkt i basrollen

Abstract

Nedgang i produktivitet og en dragning mot mer autoritære byggeplasser, har vært tendenser i byggebransjen i flere tiår. Undersøkelser tyder på at store verdier i dag forsvinner gjennom usynkroniserte byggeprosesser, preget av unødig ventetid, dårlig kommunikasjon, dobbeltarbeid, misforståelser, over- eller underprosjektering, tungvinte systemer og gammeldagse, manuelle metoder. Erfaringer tilsier at planer som kommer ovenfra, ikke er gode nok og tar ikke de nødvendige hensyn til utførelsen. Implementeringen av involverende planlegging og taktplanlegging tar sikte på å flytte planleggings- og beslutningsmyndighet tettere opp mot utførelsen av arbeidsoppgaver. Basene gis en framskutt rolle i planlegging, produksjon og forbedringsarbeid. Den underliggende tankegangen bak involvering av basene i taktplanleggingen, er at de utførende selv vet best hvordan produksjonen bør legges opp.

Taktplanlegging er en metodisk tilnærming til fremdrifts- og produksjonsplanlegging i byggeprosjekter, inspirert av samlebåndsindustrien. Gjennom inndeling i og sekvensering av kontrollområder og arbeidsoperasjoner, handler takt om å øke verdiskapingen for kunden ved å redusere sløsing. Dette oppnås gjennom kontinuerlig arbeidsflyt i produksjonen, der man har stor grad av forutsigbarhet. For å utvikle en detaljert og pålitelig taktplan, involveres basene tidlig i planleggingsprosessen.

Hensikten med forskningen i denne oppgaven er undersøke basrollen i et byggeprosjekt som benytter seg av taktplanlegging. Problemstillingen er utarbeidet etter ønsket om å studere basrollen i kombinasjon med takt, og er som følger:

«Hvordan kan man best mulig utnytte basene og deres kompetanse og erfaring i planleggings- og produksjonsprosessen, i byggeprosjekter som benytter seg av takt?»

I forbindelse med oppgaven er det gjennomført en litteraturstudie, med den hensikt å etablere et teoretisk rammeverk. Teorien setter takt og basrollen i sammenheng med etablert teori og danner fundamentet for forskningen. Studien er gjennomført som en casestudie av et byggeprosjekt, der datainnsamlingen baserer seg på dokumentstudier, intervjuer og observasjoner.

Dokumentanalysen viser en tydelig sammenheng mellom tidligere prosjekter og teori, og gjennomføringen av taktplanleggingen i casen. Resultatene tyder på at det var satt av både tilstrekkelig med tid og ressurser, i forhold til byggets kompleksitet. Bedriften som er ansvarlig for å koordinere takten, må besitte nødvendig kompetanse og ressurser. I taktworkshopene må basene få spillerom, men funksjonærer med kompetanse må være tilstede for å veilede og styre prosessen. Forankringen av taktplanen blant de utførende har vært god i prosjektet. Resultatene tyder på at innstilling, engasjement og forpliktelse, god oppstart og insentiver, alle er viktige faktorer for å forankre taktplanen.

Tilrettelegging for å optimalisere basenes påvirkning, skjer hovedsakelig gjennom tidlig involvering i planprosessen. Involvering av basene tidlig i planprosessen, gjør at man har den nødvendige kompetansen og erfaringen, som kreves for å etablere en gjennomførbar og pålitelig taktplan. I produksjonen bør basene fokusere på å tilrettelegge for takten og koordinere takten mellom vognene. I den sammenheng indikerer resultatene at vandrende basmøter vil være gunstig, spesielt i oppstartsfasen.

Ved å drive relasjonsbygging mellom basene og fagene, legger man til rette for god kommunikasjon og samhandling. Videre vil dette føre til at problemer løses på lavest mulig nivå ute i produksjonen, og bidra til at avklaringer og beslutninger tas tidlig og på riktig grunnlag. Basert på erfaringene fra planprosessen og etter oppstart produksjon, er basene entydige i sine svar om at taktplanlegging er noe de foretrekker foran andre, planleggings- og produksjonstilnærminger.

Aktuelle videre arbeider kan være å følge basene tettere produksjonsfasen, eventuelt knytte forskningen opp mot et ferdig prosjekt. Forskningen kan da se på erfaringer fra hele prosessen, fra planlegging til ferdigstillelse. Milepælsakkord, som insentiv i taktproduksjon, vil være aktuelt å vurdere og sammenligne mot tradisjonelle akkordtilnærminger. En mulighet er å knytte forskningen opp mot flere caser, med en mer kvantitativ tilnærming der man etablerer erfaringstall. Interessante målinger i den forbindelse kan være status ved overlevering av vognene, timeverk forbrukt opp mot planlagt og justeringer av bemanning.

Productivity decline and a move towards more authoritarian construction sites have been trends in the Norwegian construction industry in recent decades. Research indicates that great values in construction today, are disappearing through unsynchronized building processes, characterized by unnecessary waiting time, poor communication, production errors, misunderstandings, inconvenient systems and old-fashioned manual methods. In addition, there is often a lack of transparency and trust between the involved parties, which in the worst case leads to conflicts and waste of resources. Experience suggests that plans coming from above, are inadequate and does not take the necessary considerations into account for the execution. The implementation of involved planning and takt-time planning aims to move planning and decision-making authority closer to the execution of work. The trade foremen are given an advanced role in planning, production and improvement work. The underlying idea behind the involvement of the foremen early in the planning process, is that the executives themselves know best how the production should be planned and conducted.

Takt-time planning is a work structuring method applied to construction projects, derived from principles in the assembly line industry. By dividing and sequencing control areas and work operations, takt-time planning aims to increase value creation for the customer and doing so by reducing waste. This is achieved by improving the work flow and establishing predictability in the production process. To develop a detailed and reliable takt plan, the foremen are involved early in the planning process.

The scope of this thesis has been to study the foreman role in a construction project that utilizes takt-time planning. The thesis addresses the following research question:

"How can you best utilize the foremen and their expertise and experience in the planning and production process, in construction projects that use takt-time planning?"

The research started by conducting a literature study, with the intention of establishing a theoretical framework. The theory aims to place takt-time planning and the foreman role in context to relevant established theory. The qualitative research was conducted as a case study of a building project. Data collection in relations to the case are based on document studies, interviews and observations.

The document analysis shows a clear correlation between previous projects and theory, and the use of takt in the case. The results indicate that both time and resources were sufficient for the takt-time planning process, in relation to the complexity of the project. The company that is responsible for coordinating the takt must possess the necessary expertise and resources. In takt-planning workshops, the foremen must be given authority to plan, but managers with expertise must be present to guide and direct the process. The anchoring of the takt plan among the construction works have been successful in the case project. The results indicate that involvement, attitude, commitment, good start-up and incentives, are all important factors for anchoring the plan.

Facilitation to optimize the foremen’s ability to impact, occurs mainly through early involvement in the planning process. Early involvement of foremen in the planning process, means that you have the necessary expertise and experience, which is required to establish a feasible and reliable takt plan. In the production phase, the foremen should focus on facilitating the takt production and coordinating the takt between the involved trades. In this context, the results indicate that wandering foreman meetings will be beneficial, especially in the start-up phase.

By building relationships between the foremen and the trades, one facilitates good communication and collaboration. Furthermore, this will allow problems to be solved at the lowest possible level in production, and to help make clarifications and decisions taken early on the right basis. Based on the experience of the planning process and after some weeks of production, the foremen are unambiguous in their responses that takt-time planning is something they prefer to other planning and production approaches.

Further research could follow the foremen closer in the production phase, or alternatively link the research to one or several finished projects. The research can then look at experiences from the entire process, from planning to completion. Milestone piece pay salary is an incentive that seems fit for takt production, but further research should consider and compare with traditional piece pay salary systems. One possibility is to link the research up to several cases, with a more quantitative approach, where one establishes experience figures. Interesting measurements can be related to the status of handover between takt wagons, hourly work consumed compared to planned and adjustments in staffing.