| dc.description.abstract | Bakgrunn: Retten til helse er retten for enhver til den høyest oppnåelige helsestandard, og følger av flere menneskerettighetskonvensjoner. Denne retten gir både rettigheter og plikter for individet og staten, som innebærer at helsetjenester skal være tilgjengelige i tilstrekkelig mengde og uten diskriminering, kulturelt akseptable og av god kvalitet. Gjennom Post-2015 Development Agenda har FN tatt initiativ til en bred debatt om hvilke utviklingsmål som skal gjelde etter at fristen for å nå Tusenårsmålene (MDGs) går ut i 2015. I den forbindelse har det blitt holdt en tematisk konsultasjon om helse, som ett av elleve tema som blir ansett for å være viktige for de fremtidige utviklingsmålene. Som en del av denne konsultasjonen om helse, har ulike aktører hatt anledning til å komme med sine bidrag i en åpen, nettbasert konsultasjon. Det endte med 93 dokumenter innen fristen i desember 2012, hvor de ulike bidragsyterne har kommet med sitt syn på hvilken rolle helse skal spille i utviklingsmålene etter 2015.
Problemstilling: I hvilken grad og hvordan bruker deltakerne i den tematiske konsultasjonen om helse menneskerettigheter og retten til helse i sin argumentasjon for rollen helse skal i spille i Post-2015 Development Agenda?
Materiale og metode: Materialet til hovedoppgave består av de 93 dokumentene fra de ulike bidragsyterne til den nettbaserte konsultasjonen om helse i Post-2015 Development Agenda. Metoden til hovedoppgaven er en kvalitativ analyse av de 93 innsendte dokumentene, som utgjør til sammen 764 sider. Diskursanalyse blir brukt for å finne frem til hvordan deltakere bruker menneskerettigheter og retten til helse i sin argumentasjon.
Resultater: Bidragsyterne til den tematiske konsultasjonen om helse vektla retten til helse i ulik grad. De 46 (49,5 %) bidragsyterne som ble ansett for å vektlegge retten til helse kunne deles inn etter om de fokuserte på universell helsedekning og tilgang, helsedeterminanter eller spesifikke sykdommer eller andre helserelaterte saker. Bidragsyterne som vektla universell helsedekning og tilgang samt helsedeterminanter la generelt sett sterkere vekt på retten til helse enn de som fokuserte på spesifikke sykdommer eller andre helserelaterte saker.
Konklusjon: Til tross for at mange bidragsytere anså retten til helse som et viktig prinsipp for de fremtidige utviklingsmålene, hadde et menneskerettslig perspektiv på helse begrenset påvirkning på den nettbaserte tematiske konsultasjonen om helse. Bidragsyterne som vektla retten til helse argumenterte ofte ut fra et snevert perspektiv, som medførte at det ble lagt mindre vekt på menneskerettigheter, som et potensielt sett viktig prinsipp i utviklingsdebatten. Samtidig bidro generelle henvisninger til menneskerettigheter blant bidragsyterne til å uthule innholdet i retten til helse. Videre avhenger realiseringen av retten til helse av at stater handler ut fra sine menneskerettslige forplikter. Følgelig vil betydningen av retten til helse i Post-2015 Development Agenda avhenge av både nasjonale og internasjonale forpliktelser og bidrag. | nb_NO |
