Tilheling og komplikasjoner etter mini-invasiv plateosteosyntese av skaftfrakturer på humerus

Abstract

Bakgrunn: Mini-invasiv perkutan plateosteosyntese(MIPO) ved skaftfrakturer på humerus er anvendt i omtrent en femårsperiode på St.Olavs Hospital. Det var derfor viktig med en evaluering av metoden for å avgjøre om den fortsatt burde brukes.

Metode: I alt 29 pasienter operert med MIPO-teknikk for skaftfraktur på humerus ved St.Olavs Hospital mellom 2006-2011!ble undersøkt retrospektivt. AO klassifisering var Type-A 4, Type-B17 og Type-C8. Mekanismen var lavenergi i 16 tilfeller og høyenergi i 12, en var ukjent. Røntgenbilder ble gjennomgått for å vurdere tilheling. Journalen opplyste om nerveskade, infeksjon, implantatproblemer og skulderaffeksjon.

Resultater: 26 frakturer hadde ukomplisert tilheling. 3 pasienter oppnådde ikke tilheling med denne metoden, 2 av disse hadde alvorlig ledsagende skade. Radialisparese ble observert hos en pasient postoperativt med normalisering av funksjon etter 3 måneder. Infeksjon ble observert hos 2 pasienter, 1 overfladisk og en dyp infeksjon med klebsiella pneumonia osteomylitt. Begge fikk fjernet platen med ukomplisert forløp. Platen ble fjernet av andre årsaker hos 4 pasienter: 2 grunnet skulderaffeksjon med høyt plassert plate og 2 med smerter forårsaket av osteosyntesematerialet. Skulderfunksjon er ikke systematisk beskrevet i journal. Betydelige problemer er beskrevet hos to pasienter.

Konklusjon: Denne studien og andre studier viser at metoden er et anvendbart alternativ til tradisjonelle operative metoder. Metoden er bløtdelsvennlig og gir mulighet for adekvat frakturstabilisering. Dette har gitt høy andel tilheling, men metoden er usikker ved betydelig ledsagende nevromuskulær skade og alvorlige åpne skader. Komplikasjonsfaren er lav med tanke på nerveskade, infeksjon, implantatproblemer og skulder-/armaffeksjon.