| dc.description.abstract | Sjøfartsnæringen står overfor en rask endring i retning av digitalisering der blokkjedeteknologi kan være en viktig del av fremtidige løsninger. Mange maritime forsyningskjeder har et stort forbedringspotensial – noe som åpner opp for moderne løsninger basert på innovasjon og ny teknologi. Blokkjedeteknologi har blitt foreslått å inneholde egenskaper som kan løse utfordringer på flere områder, og dermed også forbedre styringssystemer for forsyningskjeder. Den banebrytende teknologien bak blokkjeder kan derfor utfordre konvensjonelle metoder der tillit og informasjonsdeling mellom de involverte står sentralt.
Målet med masteroppgaven var å evaluere potensialet for bruk av blokkjedeteknologi i forsyningskjeder i sjørfartsnæringen. Dette var utgangspunkt for det første forskningsspørsmålet: Hvilke mulige fordeler og utfordringer har implementeringen av blokkjedeteknologi i sjøfartsrelaterte forsyningskjeder? Konklusjonen er at blokkkjeder representerer en kompleks teknologi med flere spennende og fordelaktige egenskaper, men også mange kritiske utfordringer. Disse fordelene og utfordringene er diskutert i avhandlingen. Det komplekse bildet av blokkjeder er et resultat av at teknologien er ny, samt at den har fått en enorm interesse, noe som har ført til en lang rekke både foreslåtte og igangsatte applikasjoner. Denne kompleksiteten er en utfordring for implementering av standardiserte løsninger som er sterkt etterspurt i bransjen.
Det er viktig å ha tilgang til analytiske verktøy for å vurdere kompleksiteten og usikkerheten knyttet til implementering av ny teknologi. Dette dannet grunnlaget for det andre forskningsspørsmålet: Hvilke metoder eksisterer som kan gi beslutningsstøtte for implementering av blokkjedeteknologi? For å besvare dette ble det utført et omfattende litteratursøk i ulike vitenskapelige databaser. Det systematiske søket resulterte i 92 fagfellevurderte rapporter. Disse rapportene sammen med andre sekundære informasjonskilder ble brukt til å samle troverdig informasjon til en kritisk vurdering av egenskapene til blokkjedeteknologi, samt mulige anvendelser i sjørfartsrelaterte forsyningskjeder. På det andre forskningsspørsmålet ble det konkludert med at få analyseverktøy for blokkjeder har blitt utviklet og utprøvd. Ingen modeller har blitt oppdatert til å muliggjøre en kvantitativ kost-nytte-analyse av implementering av blokkjedeteknologi i forsyningskjeder. Noen kvalitative metoder er imidlertid tilgjengelige i vitenskapelig litteratur og kan brukes til å gi beslutningsstøtte ved en mulig implementering. En slik metode ble brukt til å analysere dataene fra intervjuene av interessenter i vetting.
Informasjonen fra litteratursøket var også grunnlaget for case-studien der personer involvert i vetting ble intervjuet for å identifisere utfordringer samt evaluere potensialet for blokkjedebaserte løsninger. Det har tidligere blitt rapportert at på grunn av manglende tillit ble det av ulike selskaper utført flere nesten identiske vetting-inspeksjoner av de samme skipene. Et viktig spørsmål som case-studien skulle gi svar på var om bruk av blokkjedeteknologi kunne redusere antallet slike unødvendige inspeksjoner.
Hovedkonklusjonen fra case-studien var at blokkjedeteknologi er anvendbar for informasjons-håndtering av vetting-relaterte prosesser. På grunn av nylige forbedringer relatert til tillit, effektivitet og tilfredshet i vettingsystemet, bør det imidlertid utføres kost-nytte-analyser før implemetering av teknologien igangsettes. En annen konklusjon fra case-studiet var et sterkt ønske om utvikling av et standardisert og integrert system for å samle, forberede og administrere de mange nødvendige typer data i vettingprosessen. I denne sammenheng ble viktigheten av tillit til de foreliggende transaksjonsdata fremhevet - dette for å garantere tilgang til korrekt informasjon relatert til blant annet eierskap og sporing av gods. | |
| dc.description.abstract | The shipping industry is facing a rapid change towards digitalization where blockchain based solutions may be part of the Shipping 4.0 revolution. Many types of maritime supply chains have large potentials for improvement - opening for modernized solutions based on innovation and new technology. Blockchain technology has been proposed to contain the properties needed to solve pain points in several areas and thereby also improve the managing of supply chains. The disruptive technology behind blockchain could, therefore, challenge conventional methods where trust and information-sharing among stakeholders are important.
The objective of this master’s work was to evaluate the potential of blockchain technology in supply chains related to shipping. This acted as a ground layer for the first research question: What are the potential advantages and challenges of the implementation of blockchain technology in shipping supply chains? The conclusion to this question is that blockchain represents a complex technology with several exiting and beneficial properties but also severe challenges. These advantages and challenges are discussed in the thesis. The complex picture of blockchain technology is both a result of its recent development as well as the tremendous interest created by the technology - causing a wide range of suggested and initiated applications. This complexity is a challenge to the implementation of standardized solutions highly requested by the industry.
Due to the semi-explored nature of the technology, it is important to have access to analytic tools that can be used to assess the complexity and uncertainty associated with the technology’s implementation. This formed the basis for the second research question: Which methodologies exist to provide decision support for the use of blockchain technology? To answer the research questions, a comprehensive literature search on blockchain technology in different scientific databases was performed. The systematic search resulted in 92 peer-reviewed papers. These papers, together with other secondary sources of information, were used to extract credible information for a critical assessment of the properties of blockchain technology as well as its potential for applications within supply chains related to shipping.
On the second research question, it was concluded that few analysis tools had been developed and used - making it difficult to conclude on their reliability and usability for blockchain evaluation. No models for cost-benefit analysis have been updated to allow a quantitative analysis when implementing the technology in supply chains. Some scientifically designed frameworks are, however, available in the literature which can be used to perform a qualitative analysis to provide decision support for potential implementation. Such a framework was used to analyze the data from the case interviews.
The information from the literature search was also the basis for the case study where stakeholders within the ecosystem of vetting were interviewed to identify pain points and evaluate the potential for blockchain based solutions. It was previously reported that lack of trust between vetting stakeholders resulted in similar inspections being performed on top of each other. A central question underlying the case study was therefore if blockchain technology could decrease the number of executed unnecessary inspections.
The main conclusion from the case study was that blockchain technology is applicable to vetting information management. However, because of the recent improvements in trust, efficiency, and satisfaction among the vetting ecosystem stakeholders, a cost-benefit analysis should be performed before the potential implementation of blockchain is executed. Another finding from the case study was the strong request from many of the vetting stakeholders for a standardized and integrated system to collect, prepare, and manage the many different types of data involved in the vetting process. In this context, the importance of transaction data integrity was highlighted to provide immutable information, and the tracking of assets through the handling process and altered ownerships. | |
