| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne oppgaven har som mål å øke forståelsen av familiesentrert omsorg, se på hvilke utfordringer som hindrer implementering i nyfødt intensive avdelinger, samt å se hvilke faktorer som øker foreldres tilstedeværelse og deltakelse i den daglige pleien av barnet sitt.
På 1800-tallet ble spedbarn født hjemme og pleid av sine foreldre. Økt medisinsk og teknologisk utvikling gjorde at flere premature og svake nyfødte overlevde og omsorgen for disse barna ble flyttet fra hjemmet til spesialiserte avdelinger på sykehus. Dette førte dette til at barnet ble skilt fra foreldrene og sykepleieren tok over omsorgen for barnet. Flere studier viste til viktigheten av foreldre-barn nærhet, noe som gradvis bidro til at foreldre fikk delta i pleien av barnet på sykehuset. Familiesentrert omsorg ble for første gang kjent av Blake på 1950-tallet med økt oppmerksomheten på betydningen av foreldre-barn nærhet for barnets helse. Flere aspekter knyttet til familiesentrert omsorg I dag som foreldres deltakelse i omsorg, individuell støtte og informasjon og individualisert pleie var komponenter i hennes omsorgsfilosofi. I løpet at de siste 40-50 årene har ulike intervensjoner økt foreldrenes tilstedeværelse og deltakelse i pleien for barnet sitt som amming, kengurupleie og individuell utviklingstilpasset omsorg for barnet.
Familiesentrert omsorg har utviklet seg over tid. Først støttet sykepleierne foreldrene i å delta i omsorgen, deretter beskrev de et partnerskap med foreldre for deretter å støtte familien som en enhet. Flere studier har vist at familiesentrert omsorg er knyttet til bedre utfall på både barn og foreldre. Til tross for mye forskning som viser ulike fordeler med å praktisere familiesentrert omsorg på nyfødt intensive avdelinger, er det utfordringer med å implementere modellen. To store barrierer finnes i litteraturen, mangel på sykepleie kunnskaper og ferdigheter i å støtte familien, og barrierer ved avdelingen som utforming, mangel på tid, høyt medisinsk fokus og mangel på støtte fra ledelse. Omsorgskulturen i avdelingen påvirker hvordan hver enkelt sykepleier er villig til å praktisere familiesentrert omsorg. For å bidra til økt foreldre-barn nærhet må sykepleiere ønske foreldre velkommen til å delta i pleien og omsorgen, samt gi veiledning på hvordan de kan lese sitt barns atferd. Sykepleierrollen endrer seg fra å “være den som utfører” og “overvåker” til å bli en som tilrettelegger for at foreldrene kan ha omsorgen for barnet sitt.
I November 2016 startet Nyfødt Intensiv på St. Olav´s Hospital implementeringen av den familiesentrerte intervensjonen “Close Collaboration with Parents Training Program”. Close Collaboration with Parents Training Program er utviklet for å bedre helsepersonells ferdigheter i å kommunisere og samarbeide med foreldre I en nyfødt intensive avdelinger. Det er et strukturert treningsprogram som inkluderer alle I helseteamet som jobber med barn og foreldre. Programmet er basert på utviklingsteorier om tidlig nærhet mellom foreldre og barn, og tidlig foreldrerolle. Programmet inneholder fire faser som bygger på hverandre. Læring skjer gjennom teori, erfaring og refleksjon. Effektiviteten av den familiesentrerte intervensjonen Close Collaboration with Parents Training Program ble evaluert gjennom en prospektiv studies om sammenliknet resultater fra før og etter implementeringen. Studien ble gjennomført over 3 måneders perioder med SMS spørsmål til foreldre og WEB spørsmål til sykepleiere om ulike aspekter av familiesentrert omsorg. Resultatene viste at bade mødre, fedre og sykepleiere opplevde kvaliteten på den familiesentrerte omsorgen som bedre etter implementeringen noes om kan indikere at implementering av den familiesentrerte intervensjonen Close Collaboration with Parents Training Program har vært en suksess. | |