| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler Biomar Norge som er en del av Biomar Group. Den norske oppdrettsnæringen står sterkt, både finansielt og operasjonelt, men de norske fôrleverandørene har opplevd flere år med lavere marginer og resultatsvikt. Utvikling og innovasjon har blitt en viktig konkurransefaktor for økt resultatmargin. Kapabilitet for forståelse, integrasjon og utnyttelse av ny kunnskap defineres som absorptiv kapasitet (AKAP), og regnes som viktig for en bedrifts evne til innovasjon. Forståelsen av individuelle og organisatoriske egenskaper vil være viktig for å forstå AKAP i Biomar, som er en distribuert organisasjon der ansatte og fagfelt er fordelt på flere arbeidsplasser. Problemstillingen undersøker hvordan individuelle egenskaper, sammen med organisasjonens struktur, påvirker de organisatoriske og individuelle forutsetningene for AKAP i Biomar. For å svare på problemstillingen er følgende teori gjennomgått: generelt om absorptivkapasitet, kunnskapsoverføring og felles virkelighetsforståelse som er en individuell forutsetning for AKAP, kombinasjonskapabiliteter som er organisatoriske forutsetninger for AKAP og til slutt strukturelle forskjeller og effekter av distribuert organisering. Datainnsamling ble utført gjennom en spørreundersøkelse der målgruppen er ansatte i Biomar Norge som er tilknyttet utvikling og produksjon av fôr. Resultatene viste at individuell erfaring og særlig arbeidsmetode er viktige for utvikling av organisatoriske og individuelle forutsetninger for AKAP i en distribuert organisasjon som Biomar. Utvikling av organisatoriske og individuelle forutsetninger for AKAP er påvirket av arbeidsted, fagmiljø og de ansatte/avdelinger med samme tilholdssted. Erfaring og arbeidsform vil fungere modererende og hjelpe til å overkomme begrensninger for utvikling av AKAP i en distribuert organisasjon. Ledende stillinger har en annen kommunikasjonsprofil, enn ikkeledende stillinger, med mer horisontal og gruppekommunikasjon og scorer høyere på arbeidsform og individuelle og organisatoriske forløpere til AKAP. Ansatte med mindre erfaring og kunnskapsbakgrunn vil i større grad være utelukket fra prosesser som bidrar til utvikling av individuelle og organisatoriske forløpere til AKAP og blir mer avhengig av vertikal kommunikasjon. Stor grad av vertikal kommunikasjon medføre at færre deltar med sine kapabiliteter, som igjen gir en mindre avansert kunnskapsstruktur og kan påvirke AKAP negativt. Tilrettelegging av møteplasser på tvers av strukturelle skillelinjer vil være et spesielt viktig hjelpemiddel for utvikling av AKAP i en distribuert organisasjon. | nb_NO |
