| dc.description.abstract | Mennesker forholder seg til enhver tid til grenser, både selvkonstruerte- og grenser satt av autoriteter. Denne studien tar for seg hvordan langere fremforhandler grenser. Gjennom det interaksjonistiske perspektivet fremkommer langeres eget ønske om å overskride storsamfunnets grenser og for å ta del i langermiljøet. Referansegruppens påvirkningskraft gjennom tilhørighet, samhold og anerkjennelse forstås som avgjørende på langernes mening. For en adekvat forståelse av langeres grensefremforhandling studeres samtidig fremforhandlingen distansert. Feltdeltagelse forplikter langeren til feltets normsystem og langeres grenseoverskridelser låser ofte langerne til videre grenseoverskridelser. Studien er basert på seks individuelle dybdeintervjuer med langere som besitter maktposisjoner i feltet. Deltagelse i langermiljøet krever overskridelse av storsamfunnets grenser, hvor samtlige informanter frivillig overskred de første grensene. Feltdeltagelse forplikter langeren til videre grenseoverskridelser, hvor langeres eneste valg ofte er å forholde seg til miljøets normsystem, også mot egen vilje. Langere tar aktivt del i kriminalitet i langerfeltet, men dette er ikke videre synonymt med konsekvent overskridelse av storsamfunnets normative grenser. Langere utspiller ulike roller i ulike felt, som holder ulike normsystemer. I skillet mellom rollene, feltene og de tilhørende normsystemene fremforhandles aktørens grenser. | nb_NO |
