Effekten av IPD i Norge - En casestudie av Tønsbergprosjektet

Abstract

Separate kontrakter mellom bedrifter med sprikende interesser bidrar i dag til å begrense samarbeid og suksess i byggeprosjekter. Intregrated Project Delivery (IPD) er en gjennomføringsmodell som har til hensikt å integrere aktørene i et samarbeidende team som kan levere bedre og raskere prosjekter. Formålet med masteroppgaven er å kartelegge effekten av å implementere IPD i et norsk byggeprosjekt og gi anbefalinger til fremtidige IPD-prosjekter. Effektene kategoriseres etter kontraktuelle, teknologiske og prosessuelle og kulturelle virkemidler innen IPD, etter Aslesen og Nordheims masteroppgave fra 2018.

Masteroppgaven tar for seg en case, Tønsbergprosjektet, som innebærer utbyggingen av et psykiatribygg og et somatikkbygg for Sykehuset i Vestfold. Prosjektet ble valgt da det er Norges første IPD-prosjekt. Oppgaven er avgrenset til en enkelt casestudie av et pågående prosjekt. Effekt er definert som produktivitet i prosjektering, på byggeplassen og i prosjektorganisasjonen. Andre avgrensninger er at samtlige intervjuobjekter har ledende stillinger hos hovedaktørene i IPD-samarbeidet.

Det er valgt å benytte en kvalitativ forskningsmetode, og validere funnene gjennom både metode- og datatriangulering: Anvendte metoder inkluderer en litteraturstudie og en casestudie. Casestudien består av 12 semistrukturelle dybdeintervjuer, samt et dokumentstudie som tar for seg Tønsbergprosjektets IPD-avtale og forprosjektrapport. Metoden muliggjorde en sammenlikning mellom empiriske funn og eksisterende teori.

Funnene viser at kontraktuelle virkemidler bidrar til felles interesser, samarbeid og gode tekniske løsninger, men at tydelige rollebeskrivelser og riktige personer er nødvendig for å spre IPD-tankegangen. Innen teknologi og prosesser har høye ambisjoner resultert i en innovativ BIM-modell og god tverrfaglig samhandling, men for stort arbeidsomfang og manglende teknologi har begrenset effektiv gjennomføring. Innen kulturelle virkemidler har blant annet samlokalisering bidratt til å etablere positive relasjoner i prosjektorganisasjonen.

Totalt har det vært for mange nye elementer implementert samtidig, og det var derfor en tendens til å returnere til gamle arbeidsmetoder når en møtte utfordringer. Tilstrekkelig opplæring og god erfaringsoverføring er derfor essensielle tiltak i eventuelle fremtidige IPD-prosjekter for å øke de allerede positive effektene erfart i Tønsbergprosjektet.

Videre forskning kan innebære å repetere casestudien etter prosjektferdigstillelse for å vurdere effekt og måloppnåelse bedre. Det kan også være gunstig å vurdere andre perspektiver og å undersøke hvordan IPD-kontrakten kan tilpasses norske forhold ytterligere.

Separate contracts between parties with differing interests contribute to limited cooperation and success in construction projects today. Integrated Project Delivery (IPD) is a contract model which aims to deliver more capable projects created by fully integrated collaborative teams. The purpose of this master’s thesis is to document the effects of implementing IPD in a Norwegian construction project and provide recommendations to future IPDprojects based on these experiences. The effects are categorised according to contractual, technological and procedural and cultural elements within IPD, based on Aslesen and Nordheim’s 2018 master’s thesis.

The master’s thesis researches the Tønsberg Project, consisting of the construction of a psychiatric and a somatic building for the Vestfold Hospital Trust. The project was chosen because it is the first IPD project in Norway. The thesis is bound by a single case study of an ongoing project. Effect is here defined as productivity in design, at the building site and in the project organisation. Other limitations are that all interviewees have leading positions within the IPD organisation.

A qualitative research method was chosen, and findings are validated through both methodical and data triangulation: Applied methods include a literature study and a case study. The case study consists of 12 in-depth semi-structural interviews, in addition to a document study of the Tønsberg Project’s preliminary project report and IPD agreement. The methods allow for a comparison between empirical findings and existing theory.

The findings show that contractual elements contribute to common interests, cooperation and good design solutions. However, clear role descriptions and the right people are vital to attain an IPDmindset. In technology and processes, high ambitions resulted in an innovative BIM model and good interdisciplinary interaction, but a too large work scope and lack of technology limited effective implementation. Within cultural elements, co-location has helped establish positive relations within the project organisation.

Combined, there have been too many new elements implemented simultaneously, resulting in a tendency to return to old ways of working when obstacles occur. Sufficient training and lessons learned are therefore essential measures in future IPD projects to improve the already positive effects experienced in the Tønsberg Project.

Further research may involve repeating the case study after project completion in order to better assess the effects and achievement of goals. Additionally, other perspectives could be considered. Lastly, further investigations into how the IPD contract can be further adapted to Norwegian conditions are encouraged.