A Multiple-Case Study on How Student Entrepreneurs Conduct Resource Development in Early-Stage Ventures Within a University Ecosystem

Abstract

Universitetet er et knutepunkt for innovasjon og entreprenørskap, og det fokuseres stadig mer på aktiviteter og læring innenfor entreprenørskap, samt kommersialisering av teknologi. Mange studenter starter bedrifter som en del av et studieprogram, eller som en frivillig aktivitet utenom studieprogrammet. Selv uten arbeidserfaring eller et etablert nettverk klarer studenter å samle ressursene de trenger for å bygger bedrifter, innenfor universitetsøkosystemet. Denne oppgaven tar for seg hvordan studententreprenører klarer å bygge nye bedrifter ved å svare på følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan går studententreprenører frem i tidligfase-ressursutvikling? Og 2) Hva er studententreprenørens rolle innenfor universitetets entreprenørielle økosystem?

Metoden som er valgt for å besvare forskningsspørsmålene er en kvalitativ multi-case studie. Fire studentdrevne oppstartsbedrifter fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet har blitt studert gjennom observasjoner og semistrukturerte intervjuer, etterfulgt av en kryss-analyse på tvers av casene. Analysen og diskusjonen bygger på et bricolage-rammeverk som har blitt konstruert for denne spesifikke studien, basert på eksisterende teori. Rammeverket består av tre hovedelementer: 1) Bero på tilgjengelige ressurser, 2) Ressursrekombinasjon for nye bruksområder, og 3) Å gjøre det beste ut av det man har, som relateres til studententreprenørens evne til å søke etter muligheter og løsninger i stedet for å anerkjenne hindringer.

Resultatene tyder på at studentene aktivt bruker "student-kortet" for å bygge legitimitet mot ulike interessenter. Videre bygger studentene sitt eget studentøkosystem inne i det allerede etablerte universitetsøkosystemet, og studententreprenører vurderer andre studenter og studentøkosystemet som den mest verdifulle ressursen i universitetssammenheng. Følgelig anerkjenner vi en nedenfra-opp-tilnærming, initiert av studenter, i utviklingen av det entreprenørielle universitetsøkosystemet. Vi oppfordrer derfor videre forskning på universitets-økosystemer og studententreprenørskap til å se på hvordan studentene deltar i å bygge universitetsøkosystemet nedenfra-opp, og hvordan universiteter kan fasilitere dette med fysiske fasiliteter og økonomisk finansiering fra et topp-ned-perspektiv. Til slutt anbefales studententreprenører til å bruke hverandre aktivt når de navigerer i universitetets økosystem, da dette viser seg å være avgjørende for å bruke og utvikle (de rette) ressursene.

Universities are hubs for innovation and entrepreneurship, and there is a deepening focus on entrepreneurial activities and commercialization of university technology. Many students start ventures as part of their study program, or even as a co-curricular activity. Without profound work experience or established professional networks they manage to gather the resources they need for venture creation within the university ecosystem. This thesis embraces how student entrepreneurs manage to do that, by addressing two research questions: 1) How do student entrepreneurs go about early-stage resource development?, and 2) What is the role of the student entrepreneur within the entrepreneurial university ecosystem?

The method chosen for exploring the research questions is a qualitative multiple-case study. Four student-driven startups from The Norwegian University of Science and Technology were studied by the use of observations and semi-structured interviews, resulting in a cross-case analysis. Following, the analysis and discussion are carried out within a bricolage-framework that was created to this specific study, based on existing theory. The framework consists of three main elements: 1) Reliance on whatever resources are at hand, 2) Resource recombination for novel uses, and 3) Making do, relating to the student entrepreneur's ability to search for opportunities and solutions rather than acknowledging obstacles.

Findings suggest that student entrepreneurs actively use the "student-label" to build legitimacy towards different stakeholders. Furthermore, they create their own student ecosystem inside the already established university ecosystem, and consider other students and the student ecosystem to be the most valuable resource within the university context. Consequently, a bottom-up approach initiated by students in the development of the entrepreneurial university ecosystem is recognized. We therefore encourage further research on university ecosystems and student entrepreneurship to consider how the students participate in building the university ecosystem bottom-up, and how universities can enable this with physical facilities and economic funding from a top-down perspective. Lastly, student entrepreneurs are recommended to use other student entrepreneurs actively when navigating the university ecosystem, as that proves to be vital in using and developing (the right) resources.