Pedagogisk forbedring av undervisningen på NTNU med emnet Elektriske kraftsystemer som eksempel

Abstract

I denne masteroppgaven sees det på hvordan undervisningen av emner på NTNU kan forbedres. Oppgaven beskriver ulike aktive læringsformer og pedagogiske prinsipper som Konstruktiv justering og relasjon, og viser hvordan disse benyttes i emner både på NTNU og andre universiteter. Selv om nye læringsformer er tatt i bruk i noen grad, er hoveddelen av undervisningen på NTNU fortsatt basert på tradisjonelle forelesninger. Aktiv læring handler om at de tradisjonelle forelesningene begrenses til å introdusere de sentrale begrepene i pensum. Deretter er det opp til studentene å ta ansvar og bruke forskjellige læringsformer for å ta til seg utfyllende informasjon for å oppnå identifiserte læringsmål. Oppgaven diskuterer hvordan aktive læringsformer kan anvendes i praksis i emnet Elektriske kraftsystemer og i undervisningen på NTNU generelt. Emnet har ifølge referansegrupperapporter forbedringspotensialer på en rekke områder. På bakgrunn av dette, samt egne erfaringer med emnet, foreslås det konkrete forslag til endringer. De siste årene har pensum primært blitt formidlet gjennom tradisjonelle forelesninger med støtte i lysbildeframvisning og tavleregning. Det foreslås derfor å forsøke en aktiv læringsform kalt Flipped classroom. Det er en moderne læringsform der studentene forbereder seg hjemme før forelesningen. Forelesningen erstattes med gruppediskusjon og oppgaveløsning. Et nytt øvingsopplegg, med faste øvingstimer i uka der øvingene ikke skal leveres inn, bør også prøves ut. Det kan kunne bidra til å løse dagens utfordringer med umotiverte studenter på grunn av lange øvinger, og også redusere juks med løsningsforslag som dessverre synes å være relativt vanlig på NTNU. Dyktige studentassistener er nødvendig hvis disse læringsformene skal fungere. De trenger bedre pedagogisk opplæring for å kunne gruppeundervise og hjelpe studenter som står fast.

This thesis addresses the topic of how the teaching methods of courses at NTNU can be improved. It describes active ways of learning and useful pedagogical principles like Constructive alignment and relations, and shows how these can be utilized. Although new methods have been introduced to some extent, the major part of the teaching at NTNU is still based on traditional lectures. Active teaching methods implies that the content of traditional lectures are limited to introducing the central concepts in the syllabus. Then it is up to the students to take responsibility and use different learning methods to embrace complementary information to achieve the identified learning goals. The thesis discusses how active forms of learning can be applied in practice on the course Power System Analysis specifically, and in the teaching at NTNU general. According to evaluations submitted from earlier students, Power System Analysis has great potential for improvements. Considering this and personal experiences with the course, concrete ways for improvement are proposed. In recent years, the course has been disseminated primarily through traditional lectures supported by slideshows and blackboard calculations. A teaching method called Flipped classroom is therefore proposed. It is a learning activity where the students prepare at home before the lecture. The lecture itself is replaced by group discussion and problem solving. A new assignment system, with fixed number of tutorial hours a week where the assignments are not to be submitted, should also be tested. It can help solve today's challenges with unmotivated students due to today's long assignments, and also reduce cheating with solution proposals that unfortunately seem to be relatively common. Skilled student assistants are needed if these learning activities are to work. They need better educational training to be able to teach and help the students in a constructive way.