Rom for innovasjon i veidriftskontrakter

Abstract

Statens vegvesen har siden 2003 lagt drift og vedlikehold av riks- og fylkesveiene ut på anbud. Veinettet er delt inn ca. 105 i geografiske kontraktsområder, og det er disse driftsentreprenørene kan konkurrere om. Når en entreprenør har vunnet ansvaret for drift- og vedlikeholdsoppgavene i et kontraktsområde gjennom en anbudsprosess, er det Håndbok R610 \textit{ Standard for drift og vedlikehold av riksveger} som entreprenørene og byggelederne må forholde seg til. Håndbok R610 omfatter krav knyttet til drift og vedlikehold av blant annet veier, broer, tunnel og sideområder, og det er denne som brukes når kontroller utføres av byggherre. Hvor mange entreprenører som konkurrerer om en kontrakt varierer fra område til område, og utformingen av selve kontrakten kan også variere noe. Det er i hovedsak samme driftskontrakt som benyttes, med fem års varighet, men det forekommer lokale tilpasninger.

Da drift og vedlikehold for første gang ble lagt ut på anbud i 2003 var det forventinger om at det kom til å bli mer utvikling og innovasjon i bransjen, med konkurranse mellom entreprenørene. Denne forventningen ble ikke møtt, noe som tyder på at innovasjon bør initieres av Statens vegvesen. Forskning og utviklingsprogrammet til Statens vegvesen har allerede startet flere prosjekter som omhandler innovasjon og utvikling innen flere områder – også drift og vedlikehold. Statens vegvesen gir altså inntrykk av å være villige til å bidra til å fremme innovasjon. I tillegg tyder vedlikeholdsetterslep og nye byggherrer (Nye Veier og fylkeskommunene) på at det er behov for og ønske om forandring på dette området. Samfunnet er i stadig utvikling, og det er viktig at også driftsbransjen holder følge. Innovasjon kan effektivisere driftsoppgavene og gi store gevinster i forhold til økonomi, klima og trafikksikkerhet. Selv om det generelt er vanskelig å definere om det er tilstrekkelig innovasjon i en bransje, også i veisektoren, vil denne oppgaven med antagelsen om at det er begrenset rom for innovasjon i driftskontraktene, identifisere faktorer som fremmer eller begrenser innovasjon i slike kontrakter. En litteraturstudie, i tillegg til intervjuer og møte med nøkkelpersoner, både fra entreprenører og Statens vegvesen, har blitt gjennomført for å identifisere slike faktorer. Statens vegvesen og entreprenørene er enige om enkelte faktorer, som for eksempel utelukkende fokus på pris i anbudskonkurransen, tillit og personavhengighet. For selv om kontraktsteksten har et eget punkt hvor entreprenøren oppfordres til å delta i og initiere FoU, har byggherrene i de ulike kontraktsområdene en del å si om hvorvidt det legges vekt på FoU-prosjekter under kontraktstiden.

The public road network in Norway is divided into approximately 105 geographical contract areas. The Norwegian Public Road Administration (NPRA) issues a request for tender, where private contractors can compete for a five-year operation and maintenance contract for the specific contract area. A standardized contract is mainly used for all the contract areas, but it may be adjusted according to local conditions. Maintenance backlog, investment in research and development, and new road owners such as Nye Veier and the county councils indicate that there is room and desire for change in the road operation and maintenance sector. It is difficult to define whether there is sufficient innovation in any industry in general, which also applies to the road sector. However, this article will, with the assumption that there is limited room for innovation in operation and maintenance contracts, explore which factors that create or limit room for innovation in such contracts. A literature study, in addition to interviews and a meeting with key personnel in the operation and maintenance business, both from contractors and NPRA, have been carried out to identify such factors. The NPRA and the contractors somewhat agree on certain factors such as the low-bid system, trust and that the focus on innovation depends on individuals in the organization. The latter factor is due to the contract text, where NPRA encourages the constructor to participate in and initiate innovation, but it is ultimately up to the contractor and the NPRA’s representative whether they choose to carry out innovation projects or not.