Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLindqvist, Bo Henry
dc.contributor.advisorKocbach, Jan
dc.contributor.authorMagnussen, Gina
dc.date.accessioned2019-10-26T14:00:29Z
dc.date.available2019-10-26T14:00:29Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2624599
dc.description.abstractEn kvantitativ tilnærming til hvordan variasjoner i input påvirker output ved beregninger av krefter i kraftbalansemodellen i langrenn er presentert i dette studiet. Tre sprintløp og to langdistanseløp, inkludert både klassisk teknikk og fristil, ble undersøkt ved analyse av data innsamlet med GPS-sensorer under Beitosprinten 2017 og 2018. Friksjonskoeffisienten for disse løpene ble estimert i en separat test i felt, og akselerasjon og stigning i løypen ble regnet ut ved hjelp av en tilpasset versjon av 'central differences'-metoden, en metode for approksimasjon av den deriverte. Resultatene viste at kraftutregninger er mest sensitive for endringer i 'drag'-areal, og minst sensitiv for endringer i kroppsmasse når modellparametre varieres hver for seg i analyse av et segment i en oppoverbakke i et løp. Ved å variere kroppsmassen innenfor et område på pluss/minus 2 kg i dette segmentet, var det absolutte relative avviket i kraftutregningen på det meste 3%. Ved å variere 'drag'-arealet innenfor et område på pluss/minus 0.2, ble det tilsvarende resultatet 57.4% på det meste. Den kombinerte effekten av endringer i parametere i Monte Carlo-simuleringene for hvert løp viste at det maksimale relative avviket i absoluttverdi for alle løp var 11%, også her ved analyse av segmenter i oppoverbakke. Som resultat av analysene i dette studiet, er det ønskelig med mer presis klassifisering av delteknikk for å bestemme rett verdi for 'drag'-areal som skal brukes i kraftutregningene.
dc.description.abstractA quantitive approach to how variations in input affects the output in calculation of propulsive power in the power balance model in cross-country skiing is provided in the current study. Three sprint races and two long distance races, including both classical and skate technique, was investigated by analysis of data collected by GPS sensors at the Beitosprinten skiing competition in 2017 and 2018. The friction coefficients for these races were estimated in a separate field test, and acceleration and the inclination in the track was calculated by an amended version of the central differences scheme. The results showed that power calculations are the most sensitive to changes in the drag area, and the least sensitive to changes in body mass, when varying model parameters separately in an investigated uphill segment of a race. Varying the body mass within a range of plus/minus 2 kgs in this segment, the absolute relative difference in propulsive power was at most 3%. Varying the drag area within a range of plus/minus 0.2, the equivalent measure was at most 57.4%. The combined effect of parameter changes in Monte Carlo simulations for each race showed that the maximum relative deviation in absolute value of all races was 11%, also looking at uphill segments. As a result of the analysis in this thesis, it would be desirable with more precise classification of subtechniques to decide correct drag area for use in calculations of propulsive power.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titlePower Modeling in Cross-Country Skiing: A Quantitative Approach by Sensitivity Analysis and Monte Carlo Simulation
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel