| dc.description.abstract | Byggebransjen i Norge står overfor utfordringer knyttet til forbedret produktivitet og kvalitet. Utviklingen av byggebransjen preges av større og mer komplekse prosjekter, hvor det er stort potensiale for bedre samhandling mellom aktører og mer effektivt bruk av resursser. For å møte byggebransjens behov ser man mer prosjektspesifikke og nye gjennomføringsmodeller, hvor trenden er å øke fokus på tidlig samarbeid for å nå prosjektets mål. Samspill er en relativt moderne gjennomføringsmodell i Norge, som kjennetegnes ved tett samarbeid mellom involverte aktører med felles målsetninger og økonomiske interesser. Tilnærmingen er basert på åpenhet, felles problemløsning og et fokus på å maksimere organisasjonens ressurser. Dermed er det interessant å undersøke hvordan samspill fungerer i praksis.
Oppgavens første formål er å finne svar på hvordan samspill som gjennomføringsmodell kan formaliseres og kartlegge utgangspunktet. Andre formål er å identifisere ulike virkemidler til samspill og kartlegge tilhørende effekt. Hensikten er å undersøke om det er mulig å måle og se indikasjon på rask effekt. Siste formål er å finne svar på hva felles mål innebærer i et samspill og identifisere hva som motiverer til dette. For å undersøke dette tar oppgaven utgangspunkt i et pågående caseprosjekt med samspill, og oppgavens formål er oppsummert til følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan er samspill som gjennomføringsmodell formalisert hos prosjekt Oslo storbylegevakt og hva ligger til grunn?
2. Hvilke virkemidler benytter prosjekt Oslo storbylegevakt og hva er effekten?
3. Hvordan utvikler prosjekt Oslo storbylegevakt felles mål og motivasjon?
For å kartlegge eksisterende teori og forskning om samspill er det utført et litteraturstudium. Hensikten med litteraturstudiet er å tilegne mest mulig relevant informasjon til problemstillingen og undersøke mulig kunnskapshull. Valg av metoder har hovedsakelig vært kvalitative, da formålet er å innhente prosjektdeltakere sine refleksjoner om og oppfatninger av samspillet. De kvalitative metodene er en kombinasjon av casestudier og semistrukturerte intervjuer. Først ble det utført en spørreundersøkelse for å kartlegge forventninger og forutsetninger til samspillsmodellen. Hensikten var å tallfeste prosjektets forventninger til effekt knyttet til virkemidler i samspillet. Med utgangspunkt i resultater til spørreundersøkelsen ble en intervjuguide utarbeidet. Det ble utført totalt 14 intervjuer, hvorav fire er fra samspillsentreprenør, fem fra prosjektledelsen og fem fra prosjekteringsgruppen. I tillegg er det utført dokumentstudie av prosjektrelaterte dokumenter, for å supplere med relevant informasjon angående prosjektets formaliteter.
Prosjektets samspillsentreprise er basert på samspill til totalentreprise, hvorav entreprenør er kontrahert tidlig i prosjektet og regulert etter rådgiverkontrakt NS8401 i samspillsfasen. Tildelingskriterier ved kontrahering av entreprenør er hovedsakelig vektet på tilbudt prosjektorganisasjon og oppgaveforståelse. Samspillsfasen begynte da entreprenør var kontrahert og dette skjedde under prosjektets forprosjekt. Resultatene antyder at kontraheringsmodellen sikrer riktig team til samspillet. Et funn er at kompetanse om samspill ikke er en forutsetning for å kunne bidra til et godt samspill. Dermed konkluderer oppgaven med at prosjektdeltakere ikke er vurdert etter kunnskap om samspill i tildelingskriteriene, men heller faglig kompetanse og kvalitative personegenskaper. Et annet funn er at faseovergang fra forprosjekt til detaljprosjekt er en overlappende prosess, som kan knyttes til fagområde. Til oppgavens første formål konkluderes det at formalisering av samspillsmodell og hva som ligger til grunn kan være like unikt som prosjektet selv.
Til oppgavens andre formål er det identifisert følgende virkemidler: (1) Tidlig involvering av entreprenør, (2) Samlokalisering, (3) Workshops og felles samlinger. Hvorav alle virkemidler har indikasjon på følgende effekter: (A) Bedre produktivitet, (B) Forbedret samarbeid og arbeidsmiljø, (C) Utvikling av bedre løsninger. Resultater viser at effekter er i varierende grad til hvert respektive virkemiddel. På den annen side er det indentifisert utfordringer ved implementering av virkemidler. Basert på dette konkluderer oppgaven at det er mulig å kartlegge og se effekter til virkemidler i samspill på et tidlig tidspunkt, men det er utfordringer ved å oppnå det fulle effektpotensialet.
Angående oppgavens tredje og siste formål er felles workshop i prosjektet identifisert som en målrettet metode for utvikling av felles mål og motivasjon. Et funn i studien er utfordringer knyttet til forståelse av og forpliktelse til felles mål. Resultatene peker på at dette er en tidkrevende modningsprosess som ikke var etablert under studiets tidspunkt. Resultatene tyder også på at modningsprosessen kan være like omfattende og komplekst som samspill i seg selv. Kort oppsummert er det, i likhet med samspill, en dynamisk prosess som stiller krav til organisasjonens evne til å omstille seg for å skape verdi. Med dette som utgangspunkt er det identifisert at utfordringen ved felles mål er knyttet til forståelse og kontinuerlig forpliktelse, og ikke hvordan det utarbeides. Resultatene underbygger teorien om at felles mål henger tett sammen med samspill. | |
| dc.description.abstract | The construction industry in Norway is facing challenges related to productivity and quality. Development of the construction industry is characterized by larger and more complex projects, where there is great potential for better interaction between participating actors and more efficient use of resources. In order to meet the construction industry’s needs, more project-specific and new organizational structures are seen, where the trend is to increase focus on early co-operation to meet the project’s objectives. Partnering is a relatively modern organization structure in Norway, which is characterized by collaboration between the actors involved with common objectives and financial interests. The approach is based on openness, common problem solving and a focus on maximizing the organization’s resources. Thus, it is interesting to examine how partnering works in practice.
The first goal of the study is to investigate how partnering as an organization structure can be formalized. The goal is to identify various elements within partnering and map associated effects. The purpose is to investigate whether indication of rapid effect is observable. The last goal of the study is to find answers to what common goals entail in a partnering model and identify what motivates this. In order to do this, the study is based on a current on-going case project with partnering. The goals of the study are summarized in the following research questions:
1. How is partnering as an organization structure formalized by project Oslo storbylegevakta?
2. What elements of partnering does the project Oslo storbylegevakt use and what is the effect?
3. How does the project Oslo storbylegevakt develop common goals and motivation?
To study existing theory and research on partnering, a literature study has been carried through. The purpose of the literature study is to acquire the most relevant information related to the problem and to identify possible knowledge gaps. The selection of the methods has mainly been qualitative, seeing as the aim is to obtain project participants’ reflection and perception of the partnering model. The qualitative methods are a combination of case studies with a survey and semi-structured interviews. First, a survey was carried out to map out expectations and assumptions for the partnering model. The purpose was to quantify the project’s expectations for impact related to elements in partnering. Based on the results of the survey, the interview guide was prepared. A total of 14 interviews were carried out, of which 4 are from the contractor, 5 from the project management and 5 from the design team. In addition, a document study of project-related documents has been carried out, with the aim to supplement with relevant information regarding the project’s formalities.
The project’s collaborative venture is based on partnering with the turnkey contract, of which the contractor is contracted early in the project and regulated according to the adviser contract NS8401 in the early design phase. The award criteria for contracting contractors are mainly weighted on offered project organization and task understanding. The partnering phase began when the contractor was contracted, which took place during the project’s design phase. One of the study findings suggest that the contracting model ensures the right team to the projects partnering model. While another finding suggested that competence about partnering is not a prerequisite for contributing to a good partnering model. Thus, it can be concluded that project participants are not assessed according to knowledge of partnering in the award criteria, but rather profession competence and qualitative characteristics. Furthermore, the study also indicated that the phase transition within the design phase is an overlapping process that can be linked to the subject profession field. In conclusion, the first purpose of the study is that formalization of the partnering model and the basis on which it is based can be as unique as the project itself.
With regards to partnering, the second finding of the study identified the following elements: (1) Early involvement of contractors, (2) Co-location with all the participants, (3) Workshops and joint collections. With all three elements indicating the following effects: (A) Better productivity, (B) Improved collaboration and working environment, (C) The development of better solutions. The results in the study show suggests that effects are to varying degrees for each respective element. However, challenges have been identified in the process of implementing the elements. Based on this, the task concludes that it is possible to map and see effects of the elements in partnering at an early stage, while at the same time showing that there are challenges with regards to achieving the full potential of the effects.
The third and final finding of the thesis is a joint workshop in the project identified as a targeted method for developing common goals and motivation. One finding in the study points to the challenges associated with understanding and commitment in the common goals. The results indicate that this is a time-consuming maturation process that was not established during the study period. The results also suggest that the maturation process can be as extensive and complex as partnering itself. In short, as with partnering, it is a dynamic process that requires both organization and adaptability to create value. With this as a starting point, it has been identified that the challenge of common goals is related to understanding what it means and continuous commitment, and not to how it is compiled. The results support the theory that common goals are closely related to partnering. | |
