Show simple item record

dc.contributor.advisorMikkelsen, Øyvind
dc.contributor.advisorReinardy, Helena
dc.contributor.authorBye, Torstein
dc.date.accessioned2019-10-24T14:00:23Z
dc.date.available2019-10-24T14:00:23Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2624232
dc.description.abstractElementkonsentrasjoner i snøprøver fra forskjellige perioder i Longyearbyen og Ny-Ålesund, Svalbard, har blitt bestemt. Prøvene ble tatt for å undersøke effekten av episoder av atmosfærisk uttømming av kvikksølv på overflatesnø på Svalbard, og for å se på fangstmekanismene av kvikksølv under og etter AMD episoder. Feltarbeid for prosjektet ble utført i mars 2019, og datasett fra feltarbeid i andre perioder ble hentet inn for sammenligning. Hovedobjektet i denne oppgaven har vært å finne bevis som støtter teoriene om AMD episoder, se på fangsmekanismene for kvikksølv med tanke på naturlig organisk materiale i overflatesnø, og undersøke kildene for elementer og forurensninger i snø fra Svalbard. En fluktuerende mengde kvikksølv ble funnet under AMDE perioden i mars. Tall på GEM viste at det skjedde en rask nedgang i konsentrasjon av kvikksølv i gassform i løpet av feltarbeidsdagene. Andre perioder hadde lavere konsentrasjon kvikksølv i snøen. PCA viste at det var en klar tidsavhengigg variasjon i elementkomposisjon, der prøvene fra mars 2019 viste prominent forskjell fra de andre prøvetakingsperiodene. Det var en relativ lav mengde organisk materiale i snø fra Svalbard, og SUVA-verdier indikerer at det organiske stoffet er stort sett ikke-humisk materiale. Det ble ikke funnet en korrelasjon mellom naturlig organisk materiale og kvikksølv, som kan indikere at kompleksering av kvikkølv med NOM ikke skjer på samme måte i snø som i vannsystemer med flytende vann, eller at konsentrasjonene er for små for at kompleksering skjer. Det ble funnet en sterk korrelasjon mellom kvikksølv, klor og brom, som kan indikere at halogener hindrer kvikksølv i å fordampe. Dette kan være en faktor i fangstmekanismene av kvikksølv.
dc.description.abstractElemental concentrations in snow sampled from different periods in Longyearbyen and Ny-Ålesund, Svalbard, have been determined. Samples were taken to investigate the effect of atmospheric mercury deposition events on surface snow in Svalbard, and to look into capture mechanisms of mercury during and after AMDEs. Fieldwork for this thesis was carried out in March 2019, and several data sets from other periods were provided for comparison. The aim of this project has been to find evidence supporting theories on AMDEs, look into capture mechanisms of mercury by natural organic matter in surface snow, and to investigate sources of common elements and pollutants found in Svalbard snow. A highly varying amount of mercury was found in samples during the AMDE period, and the sampling days in Ny-Ålesund were found to be placed during depletion events by investigating a plot of GEM concentrations. Lower concentrations of mercury were found in snow sampled in other seasons. A principal component analysis revealed a clear seasonal variation in the elemental composition, whereas samples from March 2019 showed the most prominent deviation. A relatively low amount of organic matter was found in Svalbard snow, and SUVA-values indicate the organic compounds found consist mainly of non-humic matter. No correlation was found between natural organic matter and mercury, which indicates that complexation of mercury with organics do not happen the way it does in aquatic systems such as effluent waters, or that the concentrations are too low for complexation to occur. A strong correlation found between mercury and chlorine and bromine could indicate mercury retention in snow by halogens. This could be a factor in the capture mechanisms of mercury in Svalbard snow.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleCapture Mechanisms of Mercury in Arctic Snow
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record