Kan digitale arbeidsplasser bidra til økt arealeffektivitet og bedre brukskvalitet?

Abstract

Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan digitale arbeidsplassløsninger kan bidra til bedre arealeffektivitet og brukskvalitet. Oppgaven skal videre definere suksesskriterier i implementeringsprosessen av digitale arbeidsplasser for å belyse problemstillingen. Følgende forskningsspørsmål er undersøkt: 1. Hvordan påvirker digitalisering av arbeidsplassen arealeffektivitet? 2. Hvordan påvirker digitalisering av arbeidsplasser brukskvaliteten for medarbeiderne? 3. Hva er suksesskriteriene i implementeringen av digitale arbeidsplassløsninger? I oppgaven er det benyttet metodetriangulering for å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene. Metodene som er brukt er: Litteraturstudie, casestudie, dokumentasjonsstudie og dybdeintervjuer. Casestudiet er basert på to case, DNB i Bjørvika og Telenor i Stockholm. Det er gjennomført kontinuerlig litteratur- og dokumentasjonsstudiet gjennom hele oppgaveskrivingen for å belyse funn fra intervjuene. Det er totalt gjennomført 11 intervjuer. Det teoretiske rammeverket i oppgaven tar for seg digitale arbeidsplassløsninger og funksjonsbasert arbeidsplassmodell, samt agil arbeidsmetodikk. Det blir også fokusert på arealeffektivitet og ulike teorier for arealbruk. Teori i forhold til brukskvalitet er vurdert i forhold til effekt, effektivitet og tilfredshet. Avslutningsvis vil det teoretiske grunnlaget vurdere ulike suksesskriterier for prosjekt gjennomføring. Funnene i oppgaven viser at dersom man ønsker å sikre god arealeffektivitet og brukskvalitet på arbeidsplassen, vil det ha stor verdi å benytte datadrevne beslutninger. Man kan redusere arealbruk ved å benytte eksakt datagrunnlag på eksisterende bruk i organisasjonene som er analysert. Innovative arbeidsplasser som tar i bruk teknologiske løsninger kan bli sett på som mer attraktive og kan på denne måten ivareta de arbeidstakerne en har i tillegg til å tiltrekke seg nye arbeidstakere. Funnene viser at det er stor grad av brukertilfredshet med digitale løsninger og forenklingen dette gir for brukerne.Suksesskriterier for god gjennomføring er blant annet god kommunikasjon og internt samarbeid mellom de ulike avdelingene i selskapene, tydelig eierskap for gjennomføringen, videre opplæring og oppfølging. Funnene i oppgaven viser også at det er digital umodenhet i forhold til arbeidsplassteknologi i Skandinaviske selskaper og at man er på et tidlig nivå i utviklingsprosessen. Det kommer også fram at det er stor skepsis til digital «overvåking» hos enkelte medarbeidere. Masteroppgaven konkluderer med at datadreven innovasjon blir viktigere fremover, og det innebærer at evnen til å omgjøre data til innsikt vil være en viktig faktor for hvilke bedrifter som lykkes i fremtiden. Slik situasjonen er i dag, med mange og raske teknologiske endringer og høyere konkurransetrykk, blir også evnen til å teste ut nye løsninger viktig, selv der de nye løsningene skulle vise seg å utfordre eksisterende forretningsmodeller i bedriftene. Det kan videre være interessant å gjøre en gevinstvurdering av teknologien og synliggjøre konkret kostnadsbesparelse ved å innføre digitale arbeidsplassmodeller. Det kan også være interessant å se hvilke effekt digitale arbeidsplass løsninger kan ha i mindre selskaper.