Kloke hoder eller kloke hender? En kvalitativ studie av makt, dominans og ulikhet blant elever på studiespesialisering og yrkesfag

Abstract

Denne masteroppgaven er en sosiologisk studie som viser hvordan vurdering og anerkjennelse av kunnskap spiller en viktig rolle i utforming av forholdet mellom elever i videregående skole. For å undersøke dette har jeg valgt følgende problemstilling: Hvilken type kunnskap anerkjennes i videregående skole? Oppgaven belyser kampen som utspilles blant studiespesialisering- og yrkesfagelever med fokus på deres forståelse av teoretisk og praktisk kunnskap. I forlengelsen av anerkjennelse blir dominans, maktbruk og ulikhet viktige nøkkelord. Studien er basert på fem fokusgruppeintervjuer og et individuelt intervju. Informantene i studien er elever og lærere ved videregående skoler i Midt-Norge. Studien viser at anerkjennelsen har flere dimensjoner, men at teoretisk kunnskap er høyest verdsatt blant elever og lærere. Dette får konsekvenser for skolemiljøet og relasjonene mellom elever, og bidrar til å forsterke hierarkistrukturen. Det er riktignok ulikt hvordan anerkjennelsen av kunnskap kommer til uttrykk blant informantene. Enten skjer dette åpent og direkte eller så skjer det skjult og underkommunisert. Hele tiden foregår det en kamp om å bli verdsatt. Teorirammen har et kulturelt og institusjonelt fokus knyttet til hegemoniske forestillinger i skoleverket. Pierre Bourdieu, Simon Charlesworth og Paul Willis har vært spesielt avgjørende, men også anerkjennelsesperspektiver og Arfwedsons begrep «skolekode» har blitt benyttet som verktøy for å forstå datamaterialet. Temaet for oppgaven er sosiologisk interessant fordi det belyser ulikheter og hierarkiske strukturer på institusjonelt nivå som ofte underkommuniseres i offisielle program. Det skjeve statusforholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap i videregående skole reflekterer på samme tid en gjeldende forståelse i samfunnet generelt.