| dc.description.abstract | Tema for denne artikkelen er digital intimitet gjennom bildebaserte datingapplikasjoner. Den overordnede problemstillingen er følgende: hvordan reflekterer unge voksne om bruken av bildebaserte datingapplikasjoner? Gjennom en stegvis-deduktiv induktiv metodologi har jeg gjennomført ni intervjuer som jeg analyserer i tre underordnede forskningsspørsmål: hvordan føringer gir brukergrensesnittet og algoritmen for holdningsdannelse, i hvilken grad er brukerprofilen er en forlengelse av ens egen identitet og hvilke insentiver ligger til grunn for bruken av applikasjonene? I en konseptuell generalisering viser jeg hvordan intimitet blir flyktig og abstrakt ved økt tilgjengelighet og hurtighet i et sosialt felt, som skaper en likegyldighet på tvers av det digitale og fysiske rom. Abstract This article addresses the research question of digital intimacy, or screened intimacy by the use of Picture-Based Mobile Dating Apps (PBMDA). The main research question is therefor: how does young adults reflect upon the use of PBMDA? A methodology based on a stepwise-deductive inductive method let me generates three themes for analysis: how does the user interface and algorithm produce behavioural attitudes, in what sense are identity extended through the digital profile and what incentives lie behind the use of PBMDA? The results are shown in a conceptual generalization, where the nature of intimacy has embraced volatility and airiness based on speed and availability among a social sphere, which generates indifference in both the digital and physical dimension. | nb_NO |
