Show simple item record

dc.contributor.advisorAnders Todal Jenssen
dc.contributor.authorRørvik, Mia Langeland
dc.date.accessioned2019-10-18T14:00:23Z
dc.date.available2019-10-18T14:00:23Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2623136
dc.description.abstractNedgangen i valgdeltakelse og den simultane økningen i direkte aksjon i vestlige, moderne demokratier har vært gjenstand for mye fokus i deltakelses- og demokratilitteraturen, og det er etablert at i det minste noe av årsaksforklaringen bak denne demokratiske utviklingen kan tillegges den yngre delen av befolkningen. Unge generasjoner har blitt betegnet som en ‘fremmedgjort’ demografisk gruppe. En slik fremmedgjøring antas å enten føre til apati eller engasjert mistillit og politisk aksjon utenfor den konvensjonelle representative deltakelseskanalen. Kan dette dermed forklare hvorfor yngre generasjoner velger disse kanalene for å delta i demokratiet? Analysen fokuserer på politisk fremmedgjøring som en potensiell forklaring bak det demokratiske deltakelsesmønsteret til yngre generasjoner i Norge. Ved å bruke tidsseriedata fra European Social Survey og de norske valgundersøkelsene undersøkes demokratisk deltakelse og politisk fremmedgjøring i et generasjonsperspektiv. Hovedfunnene er at 1) yngre generasjoner har mindre sannsynlighet for å stemme enn eldre generasjoner, 2) trendene i nivået av politisk fremmedgjøring er ikke entydige. Analysen bekrefter ikke antakelsen om at yngre generasjoner er mer politisk fremmedgjorte enn eldre generasjoner. Det er allikevel signifikante generasjonsforskjeller når det kommer til nivået av politikertillit, institusjonell tillit og troen på egen politiske kompetanse og påvirkningskraft, men 3) disse forskjellene forklarer ikke forskjellene i generasjonenes demokratiske deltakelsesmønster. Funnene indikerer at det finnes verdiforskjeller mellom generasjonene når det kommer til demokratisk deltakelse, gir forsiktig støtte til tesen om en stadig mer individualisert politisk kontekst, og avviser argumentet om en ‘politisk fremmedgjort’ ungdomsgenerasjon i Norge.
dc.description.abstractThe decline in electoral participation and rise in direct democratic participation in western democracies is widely debated and contested. It is however scholarly acknowledged that at least some of the explanation of this democratic development lies within the younger population. Young generations have been considered as a politically ‘disaffected’ demographic group. Political disaffection can either lead to apathy, or distrust and political action outside of the traditional representative channel. Could this explain why younger populations turn to these channels to participate? This analysis focuses on political disaffection as a potential explanation for the ways in which the younger generations of Norway choose to participate in democracy. Using times series data from the European Social Survey and the Norwegian Election surveys from 1977 to 2009, political disaffection and democratic participation is analyzed in a generational perspective. The main findings are that 1) younger generations are less prone to vote than older generations and more likely to participate through direct action, 2) the trends of political disaffection are mixed. There is not enough evidence to support the claim that younger generations are more disaffected than older generations. There are however significant generational differences when it comes to levels of trust in politicians, institutions and internal political efficacy, 3) however these differences don’t count for the generational differences when it comes to participation. The findings of this study can’t conclusively point to the changing values between generations, but lends support to the theory of individualization, and largely disclaims the arguments of a ‘disaffected youth’ in Norway.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleDemokratisk deltakelse i Norge
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record