Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMoe, Espen
dc.contributor.advisorSæther, Simen Rostad
dc.contributor.authorMoksnes, Andreas Myklebust
dc.date.accessioned2019-10-18T14:00:22Z
dc.date.available2019-10-18T14:00:22Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2623135
dc.description.abstractEn av de sikreste måtene å oppnå målene i Parisavtalen er massiv utbygging av fornybar energi, men ekspertene er uenige om hva som er den mest effektive måten å få dette til å skje. Noen hevder at en pris på karbonutslipp er en kostnadseffektiv politikk som gir insentiver til å investere i ny energiteknologi, mens andre mener at teknologipolitikk er nødvendig for å skape innovasjon og diffusjon av nye teknologier. Tidligere empiriske studier av dette temaet har både oversett betydningen av hvor streng politikken er og sammenhengen mellom kvotesystemer og fornybarutbygging. I denne oppgaven undersøker jeg effekten av to politiske tiltak fra de ulike perspektivene, nemlig kvotesystemer og innmatingstariffer. Jeg tester betydningen av streng politikk for produksjon av elektrisitet fra fornybare kilder i 33 utviklede og framvoksende økonomier mellom 1990 og 2012. Analysen viser at begge tiltak fører til høyere andeler fornybar energi, men innmatingstariffer er kun effektive når de er rettet mot solenergi. Resultatene er robuste mot ulike spesifikasjoner. Basert på analysen tar jeg til orde for at tilhengere av fornybar energi ikke bør ha forhåpninger om at én type politikk kan løse klimaproblemet, men heller forsøke å finne den optimale kombinasjonen av tiltak som kan akselerere utviklingen av fornybart raskt nok til å unngå katastrofale klimaendringer.
dc.description.abstractOne of the most reliable ways to achieve the goals of the Paris climate agreement is massive adoption of renewable energy. However, scholars disagree about the most effective ways to promote renewables. Some argue that a price on carbon provides incentives to invest in low-carbon technologies in a cost-efficient way, while others suggest that technology policies are needed to drive innovation and diffusion of new technologies. Previous empirical studies often do not account for policy stringency and have largely overlooked the effect of emissions trading policies. In this paper, I examine the effectiveness of two policy instruments that exemplify the opposing schools of thought, namely cap-and-trade schemes and feed-in tariffs. I study the effect of policy stringency on renewable electricity output in 33 developed and emerging economies between 1990 and 2012. The analysis shows that both policies promote higher shares of renewable electricity, but feed-in tariffs are only effective when they are directed at solar energy. These results are robust to several different specifications. I argue that proponents of renewable energy should not pin their hopes on one policy approach to fix the climate problem but rather seek to find the optimal policy mix that can boost the development of renewable energy in time to prevent catastrophic climate change.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titlePromoting renewable energy. The effects of cap-and-trade and feed-in tariffs on renewable electricity output, 1990-2012
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel