Opsjonsprogrammer og Risiko

Abstract

Gjennom denne avhandlingen ser vi på Norske selskaper og deres administrerende direktørers komensasjon i form av opsjoner. Vi undersøker om opsjonsprogrammer har en effekt på selskapenes risiko ved bruk av økonometriske metoder.

Forskningen bidrar til litteraturen ved å undersøke forholdet mellom risiko og opsjoner ved bruk av statistiske tester og regresjonsanalyse på et nylig konstruert paneldataset. Datasettet spenner over over 144 selskaper og har observasjoner for de tre årene 2012, 2014 og 2016.

I de statistiske testene og i regresjonsanalysene brukes en brukes årlig volatilitet som risiko proxy. Totalrisiko, systematisk risiko og idiosynkratisk risiko beregnes basert på månedlig avkastning.

De statiske testene viser at observasjoner med opsjonsprogrammer har høyere idiosynkratisk og totalrisiko enn observasjoner uten. Disse resultatene er signifikante på 0,01 nivået. Systematisk risiko er også høyere for observasjoner med opsjonsprogrammer, og er signifikan på 0,05 nivået.

Regresjonsanalyse, som kontrollerer for andre risikofaktorer, indikerer at opsjonsprogrammer har en positiv effekt på idiosynkratisk risiko. Denne effekten er signifikant på 0,01 nivået. Effekten av opsjonsprogrammet på totalrisiko og systematisk risiko er ikke signifikant, men per definisjon er totalrisiko avhengig av idiosynkratisk risiko. Det er derfor ikke overraskende at parameterestimatet for opsjonsprogramm er positivt i totalrisiko modellen. Estimatet av opsjonsprogramparameteren i den systematiske risikomodellen er negativ.

Selv om analysen viser et betydelig positivt forhold mellom opsjonsprogrammer og idiosynkratisk risiko, gir analysen ikke alene grunn til å konkludere med at innførelsen av opsjoner som en del av administrenede direktørs kompensasjon vil øke risikoen, fordi årsakssammenheng ikke er kjent. Men i lys av teorier som agentteori og opsjonsprisingsteori synes hypotesen plausibel.

Trough the thesis we look at Norwegian corporations and their CEOs pay in the form of options and investigate whether the options seem to affect companies risk using econometric methods.

The research contributes to the literature by examining the relationship between risk and options through statistical tests and regression analysis on a recently constructed panel data which spans 144 corporations over the years 2012, 2014 and 2016.

In the statistical tests, a regression analysis volatility is used as a risk metric. Total risk, systematic risk, and idiosyncratic are estimated using monthly returns.

The Two-sample tests show that observations with option programs have higher idiosyncratic and total risk than observations without. These results are significant at the 0.01 level. Systematic risk is also higher for observations with option programs but at a significant level of 0.05.

The regression analysis, which controls for other risk factors, indicates that option programs have a positive effect on idiosyncratic risk. This effect is significant at the 0.01 level. The impact of option programs on total risk and systematic risk is not significant, but by definition, total risk is dependent on idiosyncratic risk. Hence, it is not surprising that the parameter estimate for option program is positive in the total risk model. The option program parameter estimate in the systematic risk model is negative.

Even though the analysis reveals a significant positive relationship between option programs and idiosyncratic risk, the analysis does not alone give reason to conclude that imposing options as part of CEO compensation will increase risk, because the causation is not known. However, in the light of theories like agent theory and option pricing theory, the hypothesis seems at least plausible.