Bildeling i Norge - Kartlegging av muligheter for økt utbredelse og betydning for et bærekraftig transportsystem

Abstract

Bil som transportmiddel er en av de mest brukte mobilitetstypene i dagens samfunn, og med økende antall biler på veiene øker også problemer som overbelastning, parkeringsmangel, støy og klimagassutslipp. Som et alternativ til privat bileierskap tilbys bildeling, som er et system som tilbyr personer å leie lokalt tilgjengelige biler når som helst, og for enhver egendefinert varighet. Til tross for at konseptet bildeling har eksistert i flere tiår, er det fremdeles begrenset utbredelse, og formålet med denne oppgaven er derfor å undersøke hvordan bildeling kan oppnå økt utbredelse i Norge, samt hvilken betydning det eventuelt vil ha for et bærekraftig transportsystem. Dette er gjort ved å se på hva som karakteriserer brukerne, og er de mest avgjørende faktorene for å delta i en bildelingsordning, samt hvilke virkemidler og fasiliteter som eventuelt kan øke bruken og deltakelsen i bildelingsordninger. I tillegg er det undersøkt hvilke miljøeffekter medlemskap hos en bildelingsordning vil ha i form av redusert persontransportarbeid og CO2-utslipp. Studien baserer seg på både kvalitativ og kvantitativ metode. Det er gjennomført en litteraturstudie, en undersøkelse blant norske bildelingstilbydere og en analyse av et datasett fra en spørreundersøkelse om bildeling blant et tilfeldig utvalg av den norske befolkningen. Datasettet består av totalt 3734 respondenter og er analysert i SPSS med ulike statistiske analyser. I analysen er det spesielt sett på respondenter som ansees som potensielle medlemmer av en bildelingsordning, deres karakteristikk, tilgang til transportressurser, transportmiddelvalg og bilbruk. Det er også utført en beregning av endring i persontransportarbeid og CO2-utslipp som følge av bildelingsmedlemskap. Resultatet indikerer at det er flere gjentakende karakteristikk blant både eksisterende og potensielle medlemmer. Den typiske bildeleren er i alderen 30-40 år, har høyere utdanning og færre biler i husholdningen. De største motivasjonene for medlemskap er knyttet til bekvemmelighet, økonomiske motivasjoner og miljøaspektet. Resultatet tyder også på at potensialet for økt utbredelse av bildeling er til stede. Det er derimot behov for økt kunnskap og informasjon om bildeling. Myndigheter har store påvirkningsmuligheter for å tilrettelegge for bildelingstjenester, både i form av politisk og økonomisk støtte. I tillegg har samarbeid mellom bildelingstjenester og andre aktører og interessenter vist seg å være hensiktsmessig. En stor utfordring i spørsmålet om økt utbredelse er derimot befolkningens evne til å endre holdninger og atferd knyttet til privat bilbruk. Det er også vist at bildeling bidrar til redusert bilbruk og CO2-utslipp. At bilene deles resulterer også i færre biler på veiene, og frigjorte parkeringsarealer kan dermed brukes til andre formål. På bakgrunn av dette konkluderes det med at bildeling har potensiale til å bidra til et bærekraftig transportsystem og et forbedret bymiljø. Bildeling vil også kunne være et viktig virkemiddel i arbeidet med å bevege seg bort fra et bilbasert samfunn og over til et mer bærekraftig transportsystem.

Cars are one of the most used mobility types in today's society, and as the number of cars on the road grows, problems such as congestion, parking issues, noise and CO2 emissions also increase. As an alternative to private car ownership, car sharing is a system that offers people to rent locally available cars at any time and for any duration. Although the concept of car sharing has been around for decades, the amount of users are limited. The purpose of this thesis is therefore to investigate how to increase the share of car sharing members in Norway, as well as what consequences it may have for a sustainable transport system. This is done by looking into what characterizes the users, and are the most crucial motivations for participating in a car sharing scheme, as well as what measures and facilities may increase the use and participation in car sharing schemes. In addition, it has been examined which environmental effects membership of a car sharing scheme will have when it comes to personal transport volume and CO2 emissions. The study is based on both qualitative and quantitative methods. It is conducted a literature review and a questionnaire among Norwegian car sharing providers. An analysis of a dataset from a survey about car sharing, carried out among a random sample of the Norwegian population, is also performed. The dataset consists of a total of 3734 respondents and is analyzed in SPSS with various statistical analyzes. In the analysis, it is especially looked into respondents who are regarded as potential members of a car sharing scheme, their characteristics, access to transport resources, modal share and car use. A calculation has also been made of changes in passenger transport volume and CO2 emissions as a result of car sharing membership. The result indicates that there are several typical characteristics among both existing and potential members. A typical user is beween 30-40 years old, has higher education and fewer cars in the household. The biggest motivations for membership are related to convenience, financial motivation and the environment. The result also indicates that the potential for growth in the amount of members is present. However, there is a need for increased knowledge and information about car sharing. Authorities have great potential in supporting car sharing services, both in the form of political and financial support. In addition, collaboration between car sharing services and other actors and stakeholders are proved to be appropriate. On the other hand, a major challenge in the issue of growth in member share, is the population's ability to change attitudes and behaviors associated with private car use. It is also shown that car sharing have the potential to contribute to reduced car use and CO2 emissions. The fact that the cars are shared also results in reduced vehichle holdnings, fewer cars on the roads, and released parking spaces can thus be used for other purposes. Based on this, it is concluded that car sharing has the potential to contribute to a sustainable transport system and an improved urban environment. Car sharing could also be an important tool in the transition from a car-based society to a more sustainable transport system.