Chronic pain self-management: Expectations towards and effect of chronic pain self-management intervention at a Healthy Life Centre in public primary care

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Kroniske smerter rammer en betydelig del av befolkningen, og omtrent en tredjedel av norske voksne har opplevd smerter i tre måneder eller mer. Kronisk smerte er en kompleks tilstand med både fysiologiske, psykologiske og sosiale konsekvenser. Kronisk smerte har også samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av redusert produktivitet og høye kostnader innen helse. Behandling for kronisk smerte gir i beste fall beskjedne forbedringer, noe som fører til at for mange er det å egenmestre en hverdag med kroniske smerter viktig. Mestringsintervensjoner har blitt viktige tiltak for å styrke personer med kronisk smerte til å aktivt kunne ta del i det å håndtere helsen sin. De norske frisklivssentralene er en del av kommunenes helsetjeneste for personer med økt risiko for, eller som allerede har utviklet sykdom og som har behov for å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Frisklivssentralene tar sikte på å være lett tilgjengelige ved at folk selv kan ta kontakt for å delta på aktivitetene som tilbys. Ved enkelte frisklivssentraler har mestringsintervensjoner blitt en del av de tjenestene som tilbys. Hensikt Hovedhensikten med avhandlingen var å bidra med kunnskap om forventninger til og effekt av, mestringstilbud for personer med kronisk smerte utviklet og tilbudt av frisklivssentral i en norsk bykommune. Mer spesifikt var hensikten å utforske forventninger til lett tilgjengelige smertemestringstilbud, og å undersøke korttids- og langtidseffekt av et mestringskurs for personer med kronisk smerte ved frisklivssentral. Metode En kvalitativ intervjustudie og en randomisert kontrollert studie ble gjennomført. I den randomisert kontrollerte studien ble intervensjonsgruppen tilbudt et gruppebasert kurs om mestring av kronisk smerte. Kurset besto av teori, øvelser med fokus på bevegelighet, samt gruppediskusjoner og utveksling av erfaringer. Kontrollgruppen ble tilbudt lett fysisk aktivitet i gruppe som besto av gåtur og enkle styrkeøvelser. Aktivitetene hadde ukentlige økter over en periode på seks uker, og resultatene ble målt etter tre, seks og 12 måneder. Det primære utfallsmålet var pasientaktivering målt med Patient Activation Measure (PAM). Dataene ble analysert ved bruk av «linear mixed models». Den kvalitative studien inkluderte individuelle semi-strukturerte intervju ved baseline før randomisering med et utvalg av deltakerne fra den randomisert kontrollerte studien. Deltagerne ble stilt åpne spørsmål om forventningene til deltakelse i intervensjonene, hvordan smerte virket inn på hverdagen deres, hva de gjorde for å håndtere et liv med kroniske smerter, og hvilke helsetjenester de tidligere hadde prøvd på grunn av kroniske smerter. De kvalitative dataene ble analysert med bruk av systematisk tekst kondensering. Resultat Totalt ble 121 deltakere inkludert i den randomisert kontrollerte studien. Av disse deltok 21 i den kvalitative studien. I den kvalitative studien ble det funnet at deltakerne hadde forventninger som hovedsakelig gjaldt et håp om at deltakelse kunne føre til en bedre hverdag. Forventningene hadde sammenheng med at dette var et tilbud de ikke hadde prøvd før, de så det som en mulighet til å friske opp og få ny kunnskap, til å utvikle seg som menneske, til å møte andre som var i en lignende situasjon og til å få tilgang til helsepersonell på en enkel måte. I den randomisert kontrollerte studien ble det funnet at mestringskurset ikke hadde noen effekt etter tre måneder i forhold til den lette fysiske aktiviteten tilbudt kontrollgruppen. Etter 12 måneder var det en forskjell i det primære utfallsmålet, pasientaktivering, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Begge gruppene hadde forbedringer med hensyn til opplevd smerte siste uke, egenrapportert helse og bedre skåre på en 30-sekunder sitte-stå test. Konklusjon Deltagernes håp om en bedre hverdag var en viktig faktor for å engasjere seg i nye tiltak og helsetjenester. Ingen statistisk signifikante forskjeller ble funnet mellom kurset om mestring av kronisk smerte og den lette fysiske aktiviteten tilbudt kontrollgruppen, verken på det primære utfallsmålet pasientaktivering, eller på noen av de sekundære utfallsmålene.

Summary Background Chronic pain affects a substantial portion of the population with about one third of Norwegian adults having experienced pain for at least three months. Chronic pain is a complex condition due to its physiological, psychological and social impacts. Furthermore, it leads to burdens on society due to the socioeconomic consequences related to a reduced productivity and high health care costs. Chronic pain treatments provide modest improvements at best, which leaves many people obliged to self-manage pain and its consequences on a day-to-day basis. Consequently, self-management interventions have become important to empowering people with chronic pain so they can play an active role in managing their health. The Norwegian Healthy Life Centre (HLC) is a community-based public primary health care service that provides interventions related to behaviour changes, health promotion and disease prevention. The HLCs aim to provide easy access by accepting self-referrals for their services. In some centres, self-management initiatives have been added to the services offered. Aims The main aim of the thesis was to contribute knowledge related to the expectations towards and the effects that persons with chronic pain get from participating in self-management interventions developed and delivered at a Healthy Life Centre (HLC) in a Norwegian city. More specifically, the aims were to explore the expectations of easily accessible chronic pain self-management interventions and to investigate the short and long-term effects on persons with chronic pain when they participate in a self-management course at the HLC. Methods A qualitative interview study and a randomised controlled trial (RCT) were conducted. During the RCT, the intervention group was offered a group-based chronic pain selfmanagement course encompassing education, movement exercises, together with group discussions and sharing of experiences. The control group was offered a group-based lowimpact outdoor physical activity that consisted of walking and simple strength exercises. The activities had weekly sessions over a period of six weeks, and the outcomes were measured after three, six and 12 months. The primary outcome measurement used was the Patient Activation Measure (PAM). The data in the RCT were analysed using linear mixed models. The qualitative study included individual semi-structured interviews at the baseline before randomisation with a sample of participants from the RCT. They were asked open-ended questions about their expectations of participation in the interventions, how they experienced pain in their everyday lives, what they did to manage life with chronic pain and which health care services they had previously received due to chronic pain. The qualitative data were analysed using systematic text condensation. Results A total of 121 participants were included in the RCT. Of these, 21 participated in the qualitative study. During the qualitative study, it was found that the participants had expectations that mainly concerned a hope that participation could lead to a better everyday life. The expectations were based on the hope that the interventions represented a new and untried approach, providing opportunities to acquire and to reinforce skills that would foster continuous personal growth, to meet others in similar situations and to easily access professional support. During the RCT, it was found that the self-management course had no effect after three months compared to the low-impact physical activity. After 12 months, there was a difference in the primary outcome, patient activation; however, it was not statistically significant. Both groups improved regarding pain experienced in the previous week, the global self-reported health measure and the 30-second Chair to Stand Test. Conclusion The particapents ‘ hope to improve their everyday lives was an important factor in engaging in new interventions and healthcare services. No statistically significant differences were found between the chronic pain self-management course and the low-impact physical activity offered to the control group for the primary outcome, patient activation, or for any secondary outcome.