Energisparepotensiale og lønnsomhet ved energioppgradering av 50- og 80-talls enebolig

Abstract

Med en nasjonal og global ambisjon om å drastisk redusere klimagassutslipp, ligger det et stort potensiale i energieffektivisering av norske husholdninger. Sammenligner man en eldre bolig før årtusenskiftet med en nyere bolig, vil man legge merke til store forskjeller innen energibruk. Energieffektivisering av boliger vil også kunne redusere belastningen på det norske strømnettet og spare samfunnet for store utfordringer innen fremtidig vedlikehold og utvidelse. Problemet er at under halvparten av rehabiliteringsprosjekter på boliger utfører tiltak som reduserer boligens energibehov (ENOVA, 2015). I denne masteroppgaven har jeg studert om det er privatøkonomisk lønnsomt å rehabilitere en enebolig fra 1958 og 1987 til TEK10, TEK17 og passivhus standard. De to boligene er ment å være referanser for hus fra 50- og 80-tallet. Hensikten med masteroppgaven er å vise hvor lønnsomt det kan være å energieffektivisere en eksisterende bolig.

For å kunne beregne lønnsomhet i dette studiet har det blitt inngått et samarbeid med Byggmester Binde og Binde Framtid i Steinkjer. To av deres tidligere rehabiliteringsprosjekter har blitt studert. Disse boligene ble bygget i 1958 og 1987. Dette har gitt tilgang på tegninger og virkelige kostnader på arbeid, materialer og produkter. I tillegg er det innhentet en del ekstra kostnader fra ulike leverandører og utført beregninger i Holte SmartKalk. Energibruk på boligene fra 1958 og 1987 har blitt beregnet med værdata fra Oslo i beregningsprogramvaren SIMIEN. Deretter har ulike tiltak på energieffektivisering blitt definert. Tiltakene oppgraderer ulike deler av bygningskroppen (gulv, etasjeskillere, yttervegg, tak, dør og vindu), varmekilder og ventilasjon. SIMIEN har blitt benyttet til å beregne energibruk med ulike sammensetninger av de definerte tiltakene. Lønnsomhet har blitt beregnet basert på investeringskostnad, støtte fra ENOVA og nåverdimetoden på fremtidige energibesparelser.

Resultatene i denne masteroppgaven viser at det er lønnsomt å energieffektivisere boligen ved rehabilitering. Det anbefales å vente med energieffektivisering av boligen til de ulike bygningskomponentene har nådd forventet levetid. For begge boligene kan det anbefales å oppgradere til energikravene i TEK10. Resultatet av lønnsomheten ved oppgradering til TEK10 kommer som en direkte følge av støtten fra ENOVA. Hvis denne støtten reduseres vesentlig eller fjernes i fremtiden, vil det ikke lenger være lønnsomt å ha høye ambisjoner ved rehabilitering av boliger i lette trekonstruksjoner.

There is a national and global ambition of drastically reducing the environmental footprint from energy use. You will notice big differences in energy use if you compare an older detached house before the millennium against a newly constructed house. The ambition can be partially met by lowering energy use in Norwegian households. The Norwegian population in the future will increase, and with more electronics on the market, such as electric cars, our electricity grid may soon meet its max capacity. By reducing the need for electricity in Norwegian households, we can postpone a future upgrade on the electricity grid and thereby reduce societal costs. This will also reduce the climate impact from energy use. One problem is that under half of the rehabilitation projects of Norwegian households results in more energy efficient buildings (ENOVA, 2015). In this master thesis, it has been studied if it‘s privately economic feasible to rehabilitate a detached house from 1958 and 1987 to either TEK10, TEK17 or passive house standard. These two houses are meant to be reference projects from their decades, meaning similar houses could use the results in this study. The purpose of this study is to investigate if it’s more feasible to invest in higher energy efficiency in existing Norwegian households.

By cooperating with contractor Byggmester Binde and consultant Binde Framtid, the study of economic feasibility on rehabilitation projects would be more accurate. Two of their former rehabilitation projects of Norwegian households from 1958 and 1987 were studied. This has given the advantage of precise costs on work, materials and products, but also plans. In addition to this, costs are collected from several suppliers and from the software Holte SmartKalk. The energy use of the two households has been simulated with weather data from Oslo in the computing software SIMIEN. In this software, several measures on increasing the energy efficiency has been developed. These measures have a focus on reducing the heat loss through infiltration, floors, outer walls, roof, doors and windows. Some measures also introduce new heating appliances and balanced mechanical ventilation. SIMIEN has been used to compute the new energy use of these different measures in a variety of mixes. The economic feasibility has been based on the costs of the measures, economic support from ENOVA and the net present value method of future reduced energy costs.

The results in this master thesis indicates that it’s more economic feasible to increase the energy efficiency of Norwegian households than to ignore it. However, it’s recommended to only do measures on energy efficiency when the building is in need of maintenance. Both the buildings from 1958 and 1987 should upgrade according to the regulations from TEK10. The result of this profitability is highly dependant of the economic support from ENOVA. If this support is drastically reduced or removed in the future, it will no longer be recommended to follow TEK10 regulations when upgrading light wooden houses in Norway.