| dc.description.abstract | I denne oppgaven presenteres resultatene fra en kvalitativ studie der brukere av SamPro, et IKT-verktøy for arbeid med individuelle planer, er intervjuet. Hensikten bak ordningen med individuell plan er at personer med langvarige og sammensatte behov for tjenester fra helse- og sosialsektoren skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Verktøyet gjør den individuelle planen tilgjengelig for tjenestemottakeren og alle tjenesteyterne via Internett. I tillegg til funksjonalitet for å samarbeide om å skrive og oppdatere planen, tilbyr SamPro en sikker meldingsløsning som et alternativ til usikrede elektroniske meldingsløsninger slik som e-post. Studien viser at selv om potensialet og behovet for et elektronisk samhandlingsverktøy absolutt er til stede, er ikke erfaringene med SamPro udelt positive. SamPro bygger på en banebrytende arkitektur for utveksling av sensitive opplysninger over usikrede nett. Mens dette naturlig har hatt stor oppmerksomhet i utviklingsarbeidet, har ikke samme engasjement blitt satt inn på brukervennlighet og funksjonalitet. Mens sikkerhetsløsningen var en forutsetning for å realisere verktøyet, viser studien med all tydelighet at det er funksjonalitet og brukervennlighet som opptar brukerne, og manglende innsats på dette punktet ser ut til å ha vært avgjørende for hvordan verktøyet har blitt tatt i bruk. Det er imidlertid ikke slik at teknologien alene avgjør om et verktøy blir suksess. Denne oppgaven bygger på teori om teknologidrevet endring i organisasjoner, med spesiell tanke på offentlig sektor. Samarbeidsteknologier skiller seg fra annen IKT i det at de har en betydelig sosial komponent som påvirker hvordan de tas i bruk og integreres i organisasjonen. Med utgangspunkt i Giddens strukturasjonsteori og det raskt voksende feltet kompleksitetsteori, viser jeg hvordan teknologi, organisasjon og mennesker eksisterer i et samspill, der alle elementene spiller en avgjørende rolle i endringsprosesser. Oppgaven diskuterer også en kritikk av et systemteoretisk perspektiv på endring i organisasjoner. Dette perspektivet anser organisasjoner som systemer som kan beskrives med kausale lov-lignende sammenhenger, og baserer seg på en grunnleggende antagelse om at menneskene som utgjør organisasjonen kan regnes som rasjonelle aktører. Jeg viser at dette ikke kan anses som en gyldig antagelse, og en konsekvens av dette er at vår kunnskap om nåtiden og tidligere hendelser ikke entydig kan benyttes som grunnlag for å forutse fremtiden. Jeg avslutter oppgaven med å diskutere en mulig fremgangsmåte for hvordan vi kan klare å gjennomføre de endringene i offentlig sektor som er nødvendig for å møte de store utfordringene som kommer av en aldrende befolkning. Videre presenterer jeg konkrete forslag til hvordan både SamPro og brukerorganisasjonene må endres for å ha mulighet til å nå målene for individuell plan og effektiviseringen av offentlig sektor, samt oppfylle brukernes behov som er identifisert gjennom denne studien. | nb_NO |
