Analyse av innføring av eResept hos allmennlegen: Kvalitative og kvantitative undersøkelser blant allmennleger i Trondheim

Abstract

Overgangen fra papirbaserte til elektroniske systemer i helsevesenet er en sentral helsepolitisk målsetning. Denne oppgaven analyserer overgangen fra papirbasert til elektronisk kommunikasjon av reseptinformasjon, kalt eResept, med fokus på innføring av systemet hos allmennlegen. I og med systemet innføres uten at det papirbaserte reseptsystemet slik vi kjenner det i dag fjernes, vil legene som skriver ut resepter være drivende kraft i en slik endringsprosess. Allmennlegene står for ca 80 prosent av forskrivningen og vil således i stor grad styre utbredelsen av elektroniske resepter. Endring er imidlertid ressurskrevende, allmennlegene er en sterk gruppe som kan være vanskelig å styre og det nye reseptsystemet reiser vanskelige spørsmål rundt personvern. I forbindelse med studien ble 6 allmennleger dybdeintervjuet og 27 allmennleger deltok i en spørreundersøkelse. Oppgaven inkluderer en diskusjon av prinsipper og kvalitetsmål i reseptsystemet, en grundig funksjonell gjennomgang av eRespt og diskusjon av i hvilken grad allmennlegene vil ta i bruk eResept. I eResept vil det opprettes en sentralisert nasjonal Reseptbank hvor rekvirenter av legemidler sender resepter. Apoteker og bandasjister kan hente ut reseptene fra denne Reseptbanken og lever ut legemidler til kundene på bakgrunn av reseptinformasjon. Løsningen bygger på meldingsbasert kommunikasjon over Norsk helsenett og stiller krav til oppgradering av en rekke systemer. Innføring av eResept hos allmennlegen er betraktet ut fra dimensjonene i et rammeverk kalt USE IT. I modellen fokuseres det på at motstand mot nyvinning, relevans av nyvinningen, krav til produktet og ressurser til innføringen må balanseres for at innføringen skal være vellykket. Gjennom intervjuer og en spørreundersøkelse blant allmennlegene i Trondheim kommer det frem at innføringsprosessen støttes av høy digital kompetanse og teknologisk endringsvilje blant legene. eResept møter imidlertid motstand i forhold til at innføringsprosessen kan være tidkrevende og medføre merarbeid for legene. 80 prosent av allmennlegene oppgir økonomiske kostnader som en av de viktigste faktorene for å ta i bruk eResept, samtidig tror bare i overkant av 10 prosent av allmennlegene at eResept vil bidra til reduserte kostnader for legene selv. Allmennlegene er generelt veldig positivt innstilt til dagens reseptsystem og har problemer med å se den direkte relevansen av eResept. På sikt oppfyller allikevel systemegenskapene til eResept i så stor grad kravene til utvikling av informasjonsbehandling i helsesektoren, at allmennlegen vil ta systemet i når referanser på at systemet virker er tilstedet. Innføringsprosessen kan lettes ved å møte allmennlegenes motstand mot kontroll av forskrivning, gjennom informasjon om Reseptbanken og Rikstrygdeverkets hjemmel. Tidsriktigheten i integrasjonen av eResept er også sentral for å møte allmennlegenes bekymring rundt tap av konsultasjonstid. Allmennlegene tror også at eResept først og fremt bidrar til offentlige kostnadsbesparelser, så informasjon om fordeling av kostnader og gevinster som en følge av innføringen er viktig for allmennlegene.