Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGebremedhin, Alemayehu & Malka, Lorenc
dc.contributor.authorÇraga, Françeska
dc.date.accessioned2019-10-02T14:00:14Z
dc.date.available2019-10-02T14:00:14Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2619872
dc.description.abstractI april 2016, signerte norge en avtale som skulle sørge for å redusere GHG utslipp med 40 prosent, innen 2030. Dette i forhold til utslipp på 1990 og for å redusere temperaturstigningen med over to grader celsius, sett i forhold til tiden før industrialiseringen. Denne avtalen heter «paris avtalen for klimaendring». I tillegg til dette, har den norske regjerinen ambisiøse mål om å bli et lavutslipp samfunn. Dette krever at Norge reduserer utslipp med 80-95 prosent innen 2050 I følge statistisk sentralbyrå, har transportsektoren skyld i 22 prosent av det totale energiforbruket og 31,15 prosent av utslipp av klimagasser i 2018. Hvis vi kun ser på veitransport, utgjør dette 17 prosent av det totale utslippet på norsk landjord. Historisk sett, ser vi at transportsektoren har hatt høy forbruk av fosilt brennstoff. Dette medfører at overgangen til elektriske alternativ, vil kunne ha en enorm gevinst med tanke på reduksjon av utslipp. Enda mer når Norge kan vise til en strømproduksjon, hvorav inntill 100 prosent er i fra fornybare energikilder. Det som jeg i førgeomgang ønsker å finne ut med dette studiet, er om overgangen i fra konversielle kjøretøy og over på elektriske kjøretøy, og hvor mye dette vil redusere klimautslipp. Jeg vil også se på om dette er en stor nok bidragsyter, til at Norge når det ambisiøse målet om å bli et lavutslippsamfunn innen 2050. Jeg har laget to forskjellige scenarier for norges energisystem, EV 2050 Existing og EV 2050 Wind Optimim. Disse senariene, er begge laget med tanke på tilstanden i 2050 og har en totalomvenning i fra forbrenningsmotorer og over på alternativ drevne kjøretøy. Jeg har også tatt i betraktning en økning i folketall, dette bassert på statestikk i fra statistisk sentralbyrå. Begge senariene tar utgangspunkt i en helomvending i fra benisn- og dieseldrevne kjøretøy, for så å gå over på alternativt drivstoff. Likedan, tatt i betraktning en økning i antall biler på norske veier, dette et resultat av folketallet. Det første scenarioet, beholder alle variablene i fra andre sektorer, utenom transportsektoren. Dette betyr at altså at en har tar utgangspunkt i det norske energisystemet som er i 2018, mens transportsektoren skilles ut. På grunn av dette, er energibehovet utover den norske produksjonen dekket igjennom eksport. Det andre scenarioet, da sett bort i fra det økte energibehovet til transportsektoren, tar også i betraktning en økning på 9,84TWt til oppvarming. Dette kommer igjen av en økning i folketall, og går ut ifra at den økte forespørselen blir dekket av elektrisk energi. Her har jeg lagt inn optimale verdier av energi i fra vindkraft for å dekke energibehovet til 2050, dette fordi Norge skal fortsette å være en eksportør av den overskytende grønne energien. Jeg har brukt EnergyPLAN som verktøy for å simulere de fremtidige scenariene for det norske energisystemet, dette for å få evaluere den potensielle reduksjonen i co2-utslipp i 2050. Resultatet av dette studiet, viser at en ved å dekke energibehovet ved hjelp av vindkraft, vil føre til en økning av fornybare energi resurser i fra 50.4% til 56,1%. I tillegg vil vi kunne redusere CO2 utslipp på hele 13,9% i forhold til tallene fra det refererte scenarioet. Videre, vil dette ha positive ringvirkninger på energisikkerheten til det norske energisystemet. Og til slutt, men ikke minst, vil Norge opprettholde sin rolle som nett eksportør av grønn energi til det europeiske markedet. Dette ettersom Norge vil produsere mer energi enn det som benyttes.
dc.description.abstractIn April 2016, Norway has ratified the Paris Agreement on climate changes by pledging to reduce GHG emission with 40 percent by 2030 (Ministry of Climate and Environment, 2015). This compared to 1990 levels in order to limit the temperature increase with over 2 degrees Celsius above pre-industrial levels (Ministry of Climate and Environment, 2014b). Moreover, the Norwegian government has undertaken the ambitious goal of becoming a low-emission society that requires 80-95 percent emission reduction by 2050. According to Statistics Norway, the transport sector in 2018 contributed to 22% of the total final consumption of energy and 31.15% of the total greenhouse gas emission emitted. Only road traffic emitted around 17% of the total domestic emission in the Norwegian territory. Historically, the transport sector has had a high dependence on fossil fuel and a potential transition towards an electrified transport sector would result in significant emission reduction. Even further when supplied by a power system like Norway’s that generates electricity almost one hundred percent with RES. The main objective of this study is to discover in what extent a potential shift of passenger vehicles from conventional to electric vehicles would contribute in the fulfillment of the ambitious goal of becoming a low emission society by 2050. Two different scenarios are built for this purpose, EV 2050 Existing and EV 2050 Wind Optimum, for the Norwegian energy system in 2050. Both scenarios assume a total shift from petrol and diesel passenger cars in electric and alternative fuel vehicles and consider the increase in the number of passenger vehicles, influenced by the population growth. In the first scenario it is assumed that only the energy demand by the transport sector will change and is based on the existing power supply of the reference scenario. Therefore, the increase in electricity demand beyond domestic production is covered through export. The second scenario besides the increase of electricity demand by transport sector considers an increase of energy demand by residential sector with 9.84 TWh. This due to the population growth and it is assumed that all the added energy demand would be covered with electricity. An optimum value of wind power capacity is added to the power supply in order to fulfill the increase of electricity demand and export the remaining electricity production. The deterministic modeling approach EnergyPLAN is chosen to simulate the future scenarios for the Norwegian energy system, in order to evaluate the potential reduction of CO2 emissions in 2050. The findings of this study suggest adding an optimum wind power capacity in 2050. This would result in the incase the share of renewable energy in the primary energy supply of the country from 50.4% to 56.1%, and it would reduce the CO2 emissions with 13.9% compared to the levels of the reference scenario. Furthermore, it would increase the energy security of the Norwegian energy system and would generate more electricity than the domestic demand by keeping the role of Norway as a net exporter of green electricity in the European power market.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleIntegrating a high share of EV in an energy system with a high share of renewable energy.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel