| dc.description.abstract | Formålet med masterprosjektet var å undersøke hvordan studenter på NTNU Dragvoll bruker og opplever «Sandkassa» i sin studiehverdag. «Sandkassa» var først og fremst etablert og utviklet som et pilotprosjekt for innovative digitale undervisningsrom i perioden fra 2016-2018. Etter tre års drift var det interessant å forske på bruken av rommet og studentenes opplevelser av dette. Studien benyttet en fenomenologisk tilnærming, med fire fokuserte intervju og ett fokusgruppeintervju. En slik tilnærming søker å forstå intervjuobjektenes erfaringer, forståelser og opplevelser av et fenomen, her informantenes opplevelser og bruk av rommet «Sandkassa».
Resultater fra studien er kategorisert i seks funn. Det første funnet, Tradisjonelle holdninger mot dysfunksjonell teknologi, omhandler først og fremst opplevelsen og forståelsen informantene har rundt et skifte i undervisningsformen og implementeringen av teknologi. Funnet viser på en side at informantene synes det er uvant og litt «styrete» med de innovative løsningene. Samtidig viser informantene en åpenhet til nye undervisningsformer, og at det er en ressurs som kan bidra til variasjon. Dette er noe informantene ser ut til å foretrekke. Det andre funnet, Et rom for gruppearbeid, er knyttet til informantenes opplevelse av tilgjengelighet, tilrettelegging og bruksfrekvens av «Sandkassa». Samtlige av informantene synes at «Sandkassa» egner seg godt til samarbeid og diskusjoner og rommet brukes flittig til dette. Funnet Mangel på informasjon og opplæring, handler om tilrettelegging og tilgjengelighet knyttet til både rommet i seg selv og utstyr og verktøy som finnes der. Funnet viser at informantene ikke utnytter «Sandkassa» godt nok, noe som har en sammenheng med at de ikke kjenner til alle de digitale læringsressursene rommet tilbyr. De savner også mer informasjon om rommet i seg selv, og mer opplæring av utstyret. Funnet Populær sosial læringsarena, tar for seg hvordan informantene opplever at «Sandkassa» spiller inn på motivasjon og fokus i læringssituasjonen. Flere av informantene understreker at når noe er nytt og fancy – så gjør det noe med motivasjonen i seg selv. Noe annet som kommer frem i funnet er at «Sandkassa» er attraktivt, både for selvstendig jobbing og for gruppearbeid. Funnet, Studentaktiv kunnskapsproduksjon, er knyttet til i hvor stor grad en ny og annerledes læringsarena fører mer aktiv deltagelse i læringssituasjonen. Informantene trekker det frem som positivt at rommet åpner opp for nye muligheter og variasjon når det gjelder læring, og at de kan bidra i denne læringsprosessen.
Det siste funnet, Lang vei å gå for «Sandkassa» ser nærmere på hvordan informantene ser for seg utviklingen i undervisningsformer i fremtiden. Informantene reflekterer en del rundt fremtidens undervisningsform og funnet viser at de har noe ulik oppfatning. Enkelte av informantene understreker at en implementering av innovative undervisningsareal ikke nødvendigvis er en enkel prosess, med tanke på tid, ressurser og organisering. Økt kompetanse blant forelesere blir også nevnt som en sentral faktor i satsingen på innovative løsninger på universitetene. | |
| dc.description.abstract | The aim of this Masters was to investigate how students at NTNU Dragvoll experience and use “Sandkassa” on a daily basis. “Sandkassa” was originally established and developed as a pilot project to be used as an innovative, digital teaching room between the years of 2016 to 2018. After being in production for three years, it was interesting to carry out research on how the room was used and what the students’ experience of it had been. The study was based on a phenomenological approach, with four focus interviews as well as a group focus interview. Such an approach aims to gain a thorough comprehension of the interviewees’ experience, understanding and perceptions of a phenomenon, in this case the informants’ experience and use of the room “Sandkassa”.
The study results are categorized into six findings. The first finding, Traditional attitudes towards dysfunctional technology, deals first and foremost with the experience and comprehension that the informants have regarding a shift in teaching methods. On the one hand, the finding proves that the informants feel that such an innovative solution is rather ‘controlling’ and that they are unused to it. Simultaneously, the informants show receptiveness to new teaching methods and appreciation of the fact that this is an asset that can aid variation within teaching. The informants seem to prefer this. The second finding, A space for group work, is linked to the informants’ experience of the availability, adaptability and user frequency of “Sandkassa”. All the informants thought that “Sandkassa” is suitable for cooperation and discussions and the room is used on a regular basis for this. The finding, Lack of Information and Training, is based on the adaptability and availability of the actual room and its equipment and tools. The finding proved that the informants do not make good enough use of “Sandkassa”, which is linked to the fact that they have insufficient knowledge of all the digital teaching resources the room can offer. The informants also reported a lack of information about the room itself and the need for more training in how to use the equipment.
The finding, Popular and social space for learning, revolves around how the informants feel about “Sandkassa” aiding motivation and focus in teaching situations. Many of the informants make it clear that the simple fact of something being new and fancy, is enough to positively affect motivation. Another result of the finding is that “Sandkassa” is very appealing, both to individual and group work. The finding, production of knowledge where the students are active, is linked to how a new and alternative teaching arena can serve as a means of increasing participation in teaching situations. The informants give positive feedback concerning the fact that the room creates new possibilities and variation regarding learning, and that they can contribute to this learning process themselves.
The final finding, Long road ahead for “Sandkassa”, takes a closer look at how the informants consider future development of teaching methods. The informants contemplate future teaching methods and the results prove that they differ considerably in their opinions. Some of them emphasise the fact that implementing innovative teaching arenas will not necessarily be a simple process, taking into consideration time, resources and organisation. Increased competence amongst lecturers is also mentioned as a central factor in the investment of innovative solutions at university level. | |