Deliberation or Polarisation in the Norwegian Online Climate Change Debate

Abstract

Denne våren har flere europeiske regjeringer erklært at klimaendringer er en nasjonal krise. Tusenvis av ungdomsskoleelever over hele verden streiket for å illustrere sin misnøye over dagens klimapolitikk, i Fridays for Future-bevegelsen startet av Greta Thunberg. Disse aktivitetene kommer i kjølvannet av utallige rapporter og artikler som konkluderer med at temperaturene øker, isen smelter, havnivå stiger, og at disse faktorene er påvirket av menneskelig aktivitet. Men på norske kommentarfelt er historien en helt annen. Menneskeskapte klimaendringer blir kalt skremselspropaganda, manipulasjon, hysteri, fiksjon og en pengemaskin for eliten. Flesteparten av de som deltar i debatten tror ikke på menneskeskapte klimaendringer, hvilket står i sterk kontrast med resultater fra spørreundersøkelser, som viser at kun 4% av den norske befolkningen er klimaskeptikere. I denne avhandlingen utfører jeg en online etnografi, hvor jeg undersøker nettdebatten mellom de som tror på menneskeskapte klimaendringer, og de som tviler. Med teorier om deliberative demokratier og ekkokammer som rammeverk evaluerer jeg hvorvidt diskusjonen er deliberativ eller polariserende; jeg undersøker muligheten for at det kan eksistere flere klimaskeptikere enn hva spørreundersøkelser viser; jeg utforsker hvordan klimaskeptikerne på nett kan påvirke samfunnet; og til slutt diskuterer jeg om kommentarfelt av den typen jeg har observert bidrar til et deliberativt demokrati, eller om deres sosiomaterielle egenskaper heller dytter debatten i en destruktiv retning. Analysen er presentert i tre kapitler, hvor jeg først utforsker debatten mellom konspirasjonsteorier og vitenskapelig konsensus, og deretter undersøker hvordan klimatretthet blir møtt av argumenter basert på etikk og moral, og til slutt presenterer jeg kommentarene som latterliggjør klimaendringer og klimapolitikk.

This spring, several European governments have declared climate change a national crisis. Thousands of high school students worldwide went on strike to illustrate their discontent with current climate politics, in the Fridays for Future movement created by Greta Thunberg. These activities follow in the wake of numerous reports and articles concluding that temperatures are increasing, ice is melting, sea levels are rising, and that these factors are affected by human activity. But on the Norwegian online comment fields, a completely different story is unfolding. The notion of anthropogenic climate change is described as propaganda, manipulation, fear mongering, hysteria, fiction and a money machine for the elite. Most of the debate participants do not believe in human made climate changes, in contrast to results from surveys concluding that only 4% of the Norwegian population are climate sceptics. In this study, I perform an online ethnography and investigate the debate between those who believe in anthropogenic climate changes, and those who do not. With theories of deliberative democracies and echo chambers as a framework for the analysis, I evaluate whether the discussion is deliberative or polarising; I discuss the possibility of the existence of more climate sceptics than what the surveys tell us; I debate how the online climate sceptics can affect the society; and finally, I discuss if the type of comment sections observed in this study can be vehicles for deliberation, or if their socio-material features rather push the debate in a destructive direction. The analysis is presented in three chapters, first exploring the debate between conspiracy theories and the scientific consensus, then investigating how fatigue is countered with arguments of ethics and responsibility, and finally, I explore the comments that ridicule climate change and climate policies.