Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOlsen, Rolf Erik
dc.contributor.authorLangeteig, Simen
dc.date.accessioned2019-09-21T14:00:09Z
dc.date.available2019-09-21T14:00:09Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2618086
dc.description.abstractDe siste årene har det forekommet et økende antall hendelser med hydrogensulfid (H2S) ved norske settefiskanlegg som har ført til stor fiskedød. Oppdretterne har valgt å produsere større deler av biomassen på land, i resirkulerende systemer (RAS) som gjør det mulig å produsere mer fisk med mindre vann. Dette fordi de ønsker å utnytte sine eksisterende tillatelser bedre, for å kunne produsere mer fisk, da myndighetene har vært restriktive med å utdele nye konsesjoner grunnet problemer sykdom, lakselus og rømming. Økt fiskestørrelse på land, har ført til økt bruk av sjøvann i RAS, som har ført med seg flere vannkvalitetsutfordringer, blant annet den giftige gassen H2S, som i små mengder kan være dødelig for fisk. Gassen oppstår ved at organisk materiale brytes ned av bakterier uten oksygen tilstede. Disse bakteriene vil da gå over til reduksjon av sulfat, noe som det finnes mye av i sjøvann, som fører til at hydrogensulfid dannes. Ved fravær av oksygen kan bakteriene også redusere nitrat, som vil være foretrukket av bakteriene foran sulfat, noe som ikke danner H2S. Det finnes i dag lite dokumentert informasjon om hendelser med H2S på landbaserte oppdrettsanlegg med laks. Formålet med denne oppgaven var å avdekke eventuelle bakgrunnsnivåer av hydrogensulfid ved kommersielle oppdrettsanlegg på land, analysere H2S-produksjon ved ulike saliniteter, se på hvilken effekt nitrat har på H2S og kartlegge hendelser og kunnskap om H2S blant anlegg med RAS. Det ble plassert ut passive H2S-målere på 5 kommersielle RAS-anlegg i ca. 1 uke for hver målerunde. Målerne viste at det er lave, men målbare mengder av H2S ved RAS-anlegg med laks. Det ble målt H2S-mengder fra 1 til 27,7 μg/L i anleggene, og det så ut til å være lokale variasjoner i systemene. Bakgrunnsnivåene av H2S så også ut til å øke med tid, fôring, salinitet og biomasse. Labforsøk viste at det produseres kritiske mengder H2S fra fiskeslam etter få dager, både ved lav og høy salinitet. Det var i midlertidig stor forskjell i H2Skonsentrasjon mellom sjøvann og ferskvann, det ble produsert 0,80 mg H2S/g slam i ferskvann og 20,5 mg H2S/g slam i sjøvann ved høyeste H2S-konsentrasjon. Nitrat (NO3-) så ut til å ha en positiv effekt på H2S når det ble tilsatt vanmasser med H2S-konsentrasjoner. 10 minutter etter tilsetning var opprinnelig H2S-konsentrasjon redusert med 35-40%. Nitrat kan dermed se ut å være et viktig verktøy mot H2S. Oppdretterne så ut til å være oppmerksomme på H2S og dataene fra spørreundersøkelsen viser at RAS-anlegg bør være oppmerksomme på partikkelfjerning, sedimentering, vask og gode driftsrutiner for å minimere risikoen for H2S.
dc.description.abstractIn recent years there has been an increasing number of events with hydrogen sulphide (H2S) at Norwegian fish farms that have led to large fish deaths. The farmers have chosen to produce larger parts of their biomass on land, in recycling aquaculture systems (RAS), which makes it possible to produce more fish with less water. This is because they want to better utilize their existing permits, in order to produce more fish, as the authorities have been restrictive of distributing new licenses due to problems with diseases and sea lice. Increased fish size on land, has led to increased use of seawater in RAS, which has brought with it several water quality challenges, including the toxic gas H2S, which in small amounts may be deadly for fish. The gas is formed by the decomposition of organic matter by bacteria without oxygen present. These bacteria will then switch to the reduction of sulphate, which leads to hydrogen sulphide formation. In the absence of oxygen, the bacteria can also reduce nitrate, which will be preferred by bacteria before sulphate, which does not form any H2S. There is little documented information on happenings with H2S on land-based fish farms with salmon. The purpose of this thesis was to uncover any background levels of hydrogen sulfide at commercial farms on land, analyze H2S production at various salinities, look at what effect nitrates have on H2S and map events and knowledge of H2S among farmers with RAS. Passive H2S measure units were placed on 5 commercial RAS plants for approx. 1 week for each round of measurement. The units showed that there are low but measurable amounts of H2S at RAS plants with salmon. H2S levels were measured from 1 to 27.7 µg / L in the plants, and there were local variations in the systems. Background levels of H2S also looked like they were increasing with time, feeding, salinity and biomass. Laboratory trials also showed that critical amounts of H2S are produced from fish sludge after a few days, both at low and high salinity. But there was a large difference in H2S concentration between seawater and fresh water. It was produced 0.80 mg H2S/g sludge in freshwater and 20.5 mg H2S/g sludge in seawater at the highest H2S concentrations. Nitrate (NO3 - ) was found to have a positive effect on H2S when added to water with H2S concentrations. 10 minutes after the addition, the original H2S concentration was reduced by 35-40%. Nitrate can therefore look like an important tool against H2S. The farmers appeared to be aware of H2S and the data from the survey show that RAS plants should be aware of particle removal, sedimentation, washing and good operating routines to minimize the risk of H2S.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleBakgrunnsnivåer av hydrogensulfid i RAS, produksjon av hydrogensulfid fra fiskeslam ved ulike saliniteter, og effekten av å tilsette nitrat
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel