| dc.description.abstract | Tema for denne studien er klimarisiko og ved en empirisk analyse tester vi om Oslo Børs evner å prise klima som en risikofaktor. Innledningsvis presenteres tidligere forskning for å belyse klima som en risikofaktor. Videre testes vårt forskningsspørsmål med to hypoteser. Grunnlaget for den empiriske analysen er tre konstruerte porteføljer rangert etter bærekraftsnivå. Hypotese 1 tar utgangspunkt i bærekraftsnivå, mens hypotese 2 tar utgangspunkt i EU sitt kvotesystem samt bærekraftsnivå. For begge hypotesene forutsettes det at klima er en vesentlig risikofaktor, og at eksponering for denne risikofaktoren gir økt avkastning i form av en risikopremie, alt annet likt. Samlet omfatter våre porteføljer 91 noterte selskap på Oslo Børs. Metode for analyse er med utgangspunkt i kapitalverdimodellen og Fama and French trefaktormodell, der vi også har inkludert kontrollvariablene oljepris og pris på CO2 på kvotemarkedet (EUA).
Som en supplerende analyse har vi illustrert grafisk hvilken effekt negative klimanyheter har på avkastningen til vår mest bærekraftige portefølje (grønn) og vår mest karbonintensive portefølje (rød). Formålet med analysen er å forsterke vår forutsetning om klima som en vesentlig risikofaktor. Dette vises best ved konvensjonelle negative klimanyheter, der slike nyheter i vår analyse har hatt en negativ effekt på avkastningen til rød portefølje, sammenlignet med grønn portefølje.
Ved testing av våre hypoteser finner vi verken tydelige bevis for at investorer blir kompensert for klimarisiko eller at kvotepliktige selskap impliserer en karbonpremie ved investering. På bakgrunn av vårt empiriske resultat konkluderes det at Oslo Børs ikke evner å prise klima som en risikofaktor. | |
| dc.description.abstract | This paper concerns the theme climate risk and perform empirical test on to what degree the Oslo Stock Exchange manage to price this risk factor. In the first part of the paper we review already published literature concerning climate risk. This helps us to illustrate the scope of this subject. Furthermore, we test our question of research through two hypotheses. Our main starting point is three constructed portfolios based on degree of sustainability. Companies with high degree of sustainability have been allocated in “green portfolio”, while high degree of carbon companies have been allocated in red portfolio. Hypothesis 1 evolves degree of sustainability and hypothesis 2 evolves the EU Trading scheme together with degree of sustainability. When testing our hypotheses, we have defined an important assumption about climate being an important risk factor and exposure of this risk factor involves higher return on investment, everything else equal. Our sample consists of 91 public companies from Oslo Stock Exchange. Our method has its base from the capital pricing asset theory and Fama and French three factor model, together with following control factors such as oil price and the price of CO2 in the market of CO2, named EUA.
We have, as a supplementary analysis, also graphically illustrated what impact negative climate change news do have on the return of our portfolio “green” and “red”. Our purpose of this analysis is to amplify our assumption of climate being an important climate risk. This analysis show that the return of our red portfolio is affected negative by conventional negative climate change news, compared to the green portfolio.
When testing our hypotheses, we find neither clear evidence that investors are compensated for climate risk nor that companies subject to the EU trading scheme imply a carbon premium on investment. Based on our empirical results, it is concluded that the Oslo Stock Exchange do not manage to price climate as a risk factor. | |
