Hvorfor forlater brukere LAR? En kvalitativ studie

Abstract

Substitusjonsbehandling har vært en behandlingsform i Norge i 20 år, og er den behandlingen som har vist seg å være den beste tilnærmingen ved heroin- og opiatavhengighet (Clausen, 2014). I dag ser man en tendens til at flere avslutter LAR-behandling frivillig enten gjennom uteblivelse av behandling eller ber om utskrivelse (Clausen, Åsland og Kristensen, 2014). Brukere som har ytret ønske om å slutte i LAR har ofte blitt møtt med anbefalinger om det motsatte (helsedirektoratet, 2013), og det er en økende interesse for å hjelpe denne brukergruppen. I denne studien var målet å identifisere årsaker til at noen velger å avslutte sin substitusjonsbehandling, og spesielt få høre om brukernes erfaringer med en nedtrapping.

Metode: For å svare på problemstillingen ble syv brukere som har sluttet i LAR eller var i en nedtrapping intervjuet. Fra før finnes det lite kvalitative materiale, og ingenting i Norge. Det er et ønske om å få mer kunnskap om dette. Av informantene i studien var fire stykker avsluttet LAR-behandling, en i nedtrapping og to i re-opptak til behandling.

Resultat: Tre hovedkategorier pekte seg ut som har stor betydning for opplevelsen av å være i behandling, det er «informasjon», «tid», «samarbeid» og «avslutte LAR-behandling». Informantene var mest positive til LAR i starten av behandlingen. Det mest fremtredende var opplevelsen av å ikke bli hørt i forhold til sin egen behandling.

Konklusjon: Det er behov for økt kunnskap om brukergruppen som ønsker å avslutte behandlingen, og det er viktig at brukerne får grundig informasjon om hva de kan forvente under en nedtrapping. Det er også behov for å styrke rehabiliteringen i LAR.

Nøkkelord: LAR, kvalitativ metode, avslutning, rehabilitering, opioidavhengighet

Substitution treatment has been a treatment form Norway for 20 years, and is the treatment which has proven to be the best approach to heroin and opiate addiction (Clausen, 2014). Today, there is a tendency for more people to terminate OMT treatment voluntarily either through the absence of treatment or requesting discharge (Clausen, Åsland and Kristensen, 2014). Users who have expressed a desire to leave OMT have often been met with recommendations for the opposite (the Norwegian Directorate of Health, 2013), and there is an increasing interest in helping this user group. In this study, the goal was to identify the reasons why someone chooses to terminate their substitution treatment, and in particular to hear about the users' experiences of tapering.

Method: In order to answer the problem, seven users who have left OMT or were in tapering were interviewed. Very little qualitative material exists, and nothing in Norway. There is a desire to gain more knowledge about these matters. Of the informants in the study, four had completed OMT treatment, one was in tapering and two in re-admission for treatment.

Result: Three main categories stood out as of great importance for the experience of being in treatment; "information" "time", “cooperation” and “terminate OMT treatment”. The informants were most positive to OMT at the point of treatment initiation. The most prominent was the experience of not being heard in relation to their own treatment.

Conclusion: There is a need to increase knowledge about the user group that wants to end the treatment, and it is important that users get thorough information about what to expect during tapering. There is also a need to strengthen the rehabilitation in OMT.

Keywords: OMT, qualitative methods, terminate, recovery, opioid dependence