| dc.description.abstract | Sammendrag
Nøkkelord: næringsklynge, klyngeutvikling, orkestrering, sosial kapital.
Denne case-studien i fagfeltet, næringsklynger, har tatt for seg den nyetablerte Thamsklyngen som har målsetting om å styrke deltakerbedriftenes konkurransekraft gjennom å være pådriver i det «grønne skiftet» med fokus på sirkulær økonomi. Spesielt klyngens heterogenitet opp imot evnen til å nå visjonen/målet om tiltak for sirkulær økonomi var bakgrunnen for problemstillingen "hvordan kan Thamsklyngen fremme positiv
klyngeutvikling?" Mer konkret er det blitt undersøkt hvordan klyngen betrakter sine muligheter til positiv utvikling, spesifikt hva klyngen kan få ut av de stadig sterkere ressursene sosial kapital, forpliktelse, kommunikasjon, kunnskapsflyt og engasjement. Og det er blitt undersøkt hvordan klyngen betrakter sine barrierer og trusler som hemmer positiv utvikling, hvilke er scenarier som forårsaker tap eller redusering av de samme ressursene. All drøfting ble gjort fra et ledelsesperspektiv med foreslåtte tiltak til hvordan orkestrering kan tilrettelegge for mer sivilt entreprenørskap og kollektiv handling blant klyngedeltakerne.
Oppfatningen er at nivåene på sosial kapital og kommunikasjon i Thamsklyngen er lave på nåværende tidspunkt. Med betraktning den unge alderen til klyngen er nivåene imidlertid ikke urovekkende. Det anmodes i det videre å prioritere å styrke begge ressursbasene for å sikre muligheter som kan fremme positiv klyngeutvikling. Engasjement og kunnskapsflyt ble oppfattet som sterke ressurser på nåværende tidspunkt, og ble observert å allerede forsyne klyngen med muligheter som virker utviklende.
Én av to mest alvorlige utfordringer aktuelle for Thamsklyngen er hvis veien til forpliktende samarbeid mellom klyngeaktører blir for lang, med tap av engasjement og frafall i deltakelse som konsekvens. Løsningen for å opprettholde kritisk masse er å sikre nytteverdi, og det foreslåtte tiltaket er å gjennomføre internanalyser for å kartlegge hver deltakters styrker, svakheter, behov og interesser. Dette er en krevende prosess som forsterkes ytterligere av klyngens sterkt heterogene profil. Den andre hovedutfordringen er klyngens svakt forankret visjon blant klyngedeltakere. Dette er en trussel for finansieringen av klyngen slik betingelsene er i dag. Enten må formålet til klyngen kommuniseres tydeligere til deltakerne, ellers må klyngen trolig gjennomføre nye strategi prosesser for å finne et alternativt fokus med større oppslutning også reforhandle de finansielle betingelsene. Dét er klyngen sannsynligvis kapabel til på grunnlag av det sterke engasjementet som i dag finnes.
Kvaliteten på klyngeorkestreringen ble målt gjennom de fire kvalitetsvariablene; tilstedeværelse av tillit, lederfirma, mellomledd og løsningsregimene på kollektive samhandlingsproblem. Lederfirma og mellomledd er godt representert i Thamsklyngen. Tillit er i likhet med sosial kapital lite til stede, mens vurderingen på kollektive samhandlingsproblem ble begrenset av klyngens unge alder. Helhetsvurderingen er at klyngen står godt rustet til å kunne gå løs på de to viktigste oppgavene for å fremme positiv klyngeutvikling:
– Å sikre/høyne nytteverdi gjennom å kartlegge behov i klyngens bedriftsportefølje.
– Å fortsette å bygge sosial kapital gjennom arrangementer, og da gjerne mer av den uformelle arten. | |
| dc.description.abstract | Summary
Key words: cluster, cluster development, orchestrating, social capital.
This case study, in the field of clusters, has addressed the recently established Thamsklyngen which aims to strengthen the competitiveness of the participant companies by being a driving force in the "green shift" with a focus on circular economy. Particularly the cluster’s heterogeneity against the ability to reach the vision / goal of measures for circular economy was the background for the topic question "how can Thamsklyngen promote positive cluster development?" More detailed, it has been investigated how the cluster consider its opportunities to promote positive development, specifically what the cluster can get out of the increasingly stronger resources of social capital, commitment, communication, knowledge flow and engangement. Also it has been investigated how the cluster consider its barriers and threats that may hamper positive development, those are scenarious that cause loss or reduction of the aforementioned resoruces. All discussion was done from a management perspective with proposed measures to how orchestrating can facilitate more civilian entrepreneurship and collective action among the cluster participants.
The opinion is that the levels of social capital and communication in Thamsklyngen are low at present time. However, considering the young age of the cluster, the levels are not alarming. It is further requested to prioritize strengthening both resource bases to ensure opportunities that can promote positive cluster development. Engangement and knowledge flow were perceived as strong resources at present time, and were observed to already provide the cluster with developing opportunities.
One of the two most serious challenges relevant for Thamsklyngen is if the road to binding cooperation between cluster participants becomes too long, with loss if engangement and dropout of members as consequence. The solution to maintaining critical mass is to ensure utility value, and the proposed measure is to conduct internal analysis to map each participant’s strengths, weaknesses, needs and interests. This is
a demanding process which is further enhanced by the cluster’s highly heterogeneous profile. The second main challenge is the weakly anchored vision of the cluster among cluster participants. This is a threat to the financing of the cluster as the conditions are defined today. Either the purpose of the cluster must be communicated more clearly to the participants, otherwise the cluster must probably implement new strategy processes to find an alternative focus with greater support also renegotiate the financial conditions. That is something the cluster probably is capable of on the basis of the strong engagement that exists in it today.
The quality of the cluster orchestration was measured through the four quality variables; presence of trust, leader firms, intermediaries and solutions of collective action problems. Leader firms and intermediaries are well represented in Thamsklyngen. Trust, like social capital, is little present, while the the assessment on the solution regimes was limited by the cluster’s young age. The overall assessment is that the cluster is well equipped to be able to solve the two most important tasks to promote positive cluster development:
– To ensure/increase utility value through mapping needs in the cluster’s business portfolio.
– To continue building social capital through events, and then more of the casual type. | |